Berlinfilharmonien, tysk symfoniorkester, grunnlagt 1882. Orkesteret har gjennom nesten hele sin historie vært regnet som et av verdens fremste. Sjefdirigent siden 2002 har vært Simon Rattle; som hans etterfølger fra 2018 er utpekt Kirill Petrenko.

Orkesterets hjemmearena har fra 1963 vært konserthuset Philharmonie i Berlin, tegnet av arkitekt Hans Scharoun

Berlinfilharmonien ble etablert av 54 musikere som brøt ut av dirigenten Benjamin Bilses orkester. Det vant sin første berømmelse 1887−93 med Hans von Bülow som sjefdirigent, og dets status ble ytterligere hevet i den lange epoken under Arthur Nikisch 1895–1922. Blant gjestedirigentene i disse årene var mange av tidens ledende komponister, som Johannes Brahms, Edvard Grieg, Gustav Mahler og Richard Strauss.

Orkesteret befestet sin posisjon under Wilhelm Furtwängler, som overtok i 1922. Furtwänglers balansegang under nazismen ble omstridt, og rumeneren Sergiu Celibidache overtok fra 1945. I 1952 fikk Furtwängler igjen stillingen og innehadde den til sin død i 1954. 

Furtwänglers etterfølger ble den karismatiske og mediebevisste østerrikeren Herbert von Karajan 1955−89, som ved siden av å være en meget betydelig dirigent, gjorde kombinasjonen av Berlinfilharmonien og seg selv til en verdensberømt merkevare. De gjorde et stort antall plateinnspillinger og medvirket ved fjernsynsoverførte konserter. Karajan etablerte også påskefestspillene i Salzburg i 1967 med Berlinfilharmonien som festivalorkester; dette ansvaret gikk over til Sächsische Staatskapelle Dresden i 2012. 

Under de senere sjefdirigentene, Claudio Abbado 1989–2002 og Simon Rattle fra 2002, har orkesteret bevart sin status som et av verdens ledende. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.