Næringslivet må endre sin aktivitet med jevne mellomrom for å kunne opprettholde og styrke konkurranseevne og beholde og øke antall arbeidsplasser. Omstilling er særlig viktig i perioder med større endringer i markeder og teknologi, blant annet knyttet til lange økonomiske bølger (kontradjevbølger). Omstilling foregår og kan forstås på tre nivåer; i virksomheter, i enkelt-næringer og i næringslivet som helhet i et geografisk område, som en region eller et land.

Virksomheter omstiller seg gjennom å introdusere innovasjoner. Prosessinnovasjoner medfører at virksomheter effektiviserer sin aktivitet, for eksempel framstiller varer eller tjenester med mindre bruk av ressurser, som arbeidskraft. Omstilling krever derimot at virksomheter utvikler, framstiller og selger andre, eller betydelig endrede, varer og tjenester enn tidligere.

Omstilling i enkelt-næringer foregår som omstilling i virksomheter i næringene og ikke minst gjennom utskifting av virksomheter. Nye virksomheter med andre eller bedre og rimeligere varer og tjenester, eller med mer effektive måter å arbeide på, erstatter etablerte bedrifter. Slik utskifting av bedrifter skjer ofte i forbindelse med teknologiske endringer; virksomheter som behersker ny teknologi tar over for virksomheter som har basert seg på etablert teknologi. Eksempler er treskifabrikker som ble slått ut av markedet når glassfiberski ble introdusert, og papiraviser som sliter med konkurranse fra digitale medier.

Den tredje formen for omstilling skjer gjennom endringer i næringsstrukturen. Det foregår gjennom framvekst av nye næringer som ikke eksisterte tidligere, eller som erstatter etablerte næringer. Helt nye næringer er for eksempel etablert i kjølvannet av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Eksempler er næringer som produserer utstyr (mobiltelefoner) og næringer som produserer innhold (som sosiale medier og dataspill).

Omstilling i næringslivet kan hemmes av at sterke næringer er del av innovasjonssystemer. Da er utdanningssystem, forskning og utvikling, lover og virkemidler i en nasjon rettet inn mot å støtte aktiviteten i bestemte, og gjerne sentrale, næringer i nasjonen. Virksomheter som tar i bruk ny teknologi og som utfordrer bestående virksomheter og næringer, vil ikke støttes på samme måte som etablerte næringer som er forankret i sterke innovasjonssystemer, i hvert fall ikke mens en ny næring er i ferd med å startes opp.

Det betyr at omstilling ofte vil kreve endringer i innovasjonssystemer. Virksomheter med nye produkter, tjenester og produksjonsmåter vokser fram og utkonkurrerer etablerte virksomheter. Storstilt omstilling, med framvekst av helt nye næringer med mange virksomheter, vil gjerne kreve oppbygging av nye utdanningsprogrammer, nye forskningsagendaer, nye leverandørbedrifter, nye lover og regler. Oppbyggingen av norsk olje- og gassindustri og oppdrettsnæringen ble støttet av en parallell oppbygging av innovasjonssystemer.

Abelsen, B., Isaksen, A. og Jakobsen (2013) (red.), Innovasjon – organisasjon, region, politikk. Cappelen Damm Akademisk (spesielt kapittel 1 og 15).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.