Etter folkevandringene trengte de slaviske venderne vestover inn i det området som nå heter Brandenburg. Henrik 1 Fuglefanger og sønnen Otto 1 la under seg en del av vendernes land og grunnla bispedømmene Havelberg og Brandenburg. Venderne reiste seg mot det tyske veldet og nådde frem til Elben igjen i 983.
Først da Albrecht der Bär fikk landet i len av keiser Lothar 2 i 1134, fortsatte den tyske ekspansjonen østover. Albrecht innkalte nederlandske og tyske nybyggere og tok tittelen markgreve av Brandenburg. Hans etterkommere (huset Askanien) fikk også Pommern i len av keiser Fredrik 2 i 1231, og en energisk tysk kolonisering satte inn. Da slekten døde ut, fulgte en tid med indre strider.
Brandenburg ble kurfyrstedømme ved den gylne bulle i 1356. I 1415 gav keiser Sigismund kurverdigheten over Brandenburg til borggreven av Nürnberg, Fredrik av Hohenzollern (død i 1440), som ble stamfar til det senere prøyssiske kongehus. Kurfyrst Joachim 2 (død i 1571) sluttet seg hurtig til reformasjonen; det samme gjorde hans slektning, Albrecht av Brandenburg, som var stormester for de tyske ridderes orden, og skapte seg derved av ordenens land et arvelig hertugdømme, Preussen, som han tok i len av Polen.
I 1618 døde Albrechts slekt ut, og Preussen ble forent med Brandenburg. Johan Sigismund (1608–1619) vant i 1614 Kleve og Ravenstein, og Brandenburg bestod deretter av tre innbyrdes atskilte landsdeler.
Å forene disse og gjøre landet til Tysklands førende makt var forbeholdt Johan Sigismunds sønnesønn Fredrik Vilhelm, den «store kurfyrste» (1640–1688). Gjennom politikk og militær maktutfoldelse vant han ved den westfalske fred i 1648 (etter trettiårskrigen) Bak-Pommern, Magdeburg, Halberstadt og Minden, og i 1660 fikk han Preussen fritatt for lensforholdet til Polen. Ved å innkalle fremmede håndverkere og åpne sitt land for de fordrevne franske hugenotter, hjalp han dessuten Brandenburg opp på mange måter. Hans sønn Fredrik tok i 1701 navnet konge av Preussen, og fra da av faller Brandenburgs historie sammen med Preussens.
Berlin ble i 1920 skilt ut som egen provins. Den prøyssiske provinsen Brandenburg omfattet da 38 300 km2; i 1945 kom 11 300 km2 øst for Oder-Neisse under Polen. Landet Brandenburg opphørte formelt å eksistere i 1952, da DDR ble inndelt i nye administrative distrikter (Bezirke). Brandenburg ble oppdelt i distriktene Cottbus, Frankfurt (Oder) og Potsdam.
I 1990 ble Brandenburg gjenopprettet som en av de fem nye delstatene som gikk inn i det samlede Tyskland. Det ble i 1995 lagt frem planer om å slå Brandenburg sammen med delstaten Berlin. Dette ble nedstemt i en folkeavstemning i 1996. På tross av dette resultatet har de to delstatene fortsatt et nært samarbeid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.