Brandenburg – delstat i Tyskland

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Brandenburg, delstat (Bundesland) Tyskland, på den nordtyske lavslette, mellom elvene Elben og Oder. Brandenburg måler 29 654 km2 og har 2 485 000 innbyggere (2015). Det gir en befolkningstetthet på 84 per km2, noe som er den nest laveste befolkningstettheten i de tyske delstatene. 

Brandenburg grenser i øst til Polen, i sør til Sachsen, i vest til Sachsen-Anhalt og Niedersachsen, og i nord til Mecklenburg-Vorpommern. I tillegg omslutter Brandenburg delstaten Berlin fullstendig. Hovedstad og største by er Potsdam. Hovedlandskapene i Brandenburg er Spreewald, som er en del av Lausitz, og Havelland.  

Brandenburg har ikke fjell eller større høyder. Jorden er lite fruktbar, mest svært sandholdig, og mange steder er det myrlendt. Karakteristisk for landskapet er rugåkeren, potetåkeren og furuskogen. Særlig i sør (Spreewald) er det gode beiter. Gjennom Brandenburg går elven Spree, som faller i Havel, bielv til Elben. En annen betydelig bielv til Elben er Schwarze Elster. Elvene er seilbare, dessuten har Brandenburg et rikt kanalsystem. Delstaten har et kontinentalt klima. 

Befolkningen i Brandenburg var mellom 1945 og 1990 relativt konstant. Etter 1990 har befolkningen gått noe tilbake. Kun cirka 2,8 prosent av befolkningen er utlendinger. I og rundt Brandenburgs nest største by Cottbus bor det en befolkningsgruppe som heter sorbere. Cirka 40 prosent av befolkningen bor i omkretsen til Berlin, noe som betyr at store deler av Brandenburg er tynt befolket. Utviklingen går i retning av befolkningsøkning i Berlinregionen og en tilbakegang i de øvrige delene av Brandenburg. Rundt 17 prosent av befolkningen hører til evangeliske kirkesamfunn og rundt 3 prosent er katolikker. Det store flertallet er ikke medlem av noen tros- og livssynssamfunn.   

Økonomien til Brandenburg er rangert som nummer elleve av de tyske delstatene og produserer 2,1 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2016). Det utgjør cirka 69 milliarder euro. 

Innen jordbrukssektoren er 4,2 prosent av yrkesbefolkningen sysselsatt. På den beste jorden dyrkes sukkerbeter; det produseres også mye grønnsaker.  Industrien sysselsetter 25,2 prosent av yrkesbefokningen. Omfattende brunkullforekomster brytes i store dagbrudd. Delstaten har også jern-, stål- og petrokjemisk industri. Dagbruddene og mange fabrikker er i dag nedlagt og har etterlatt seg store miljøskader. Industristrukturen består av elekroindustri, kjemisk industri og fly- og bilindustri.  

Brandenburg er dikteren Theodor Fontanes landskap. Med bil, sykkel, båt eller til fots finnes det mange og varierte turmuligheter. De mange slottene, som Schloss Caputh, Schloss Paretz, Schloss Rheinsberg, Schloss Oranienburg, Schloss Königs Wusterhausen, Schloss Cecilienhof og fremfor alt Schloss Sanssouci, er attraktive reisemål.

Etter folkevandringene trengte de slaviske venderne vestover inn i det området som nå heter Brandenburg. Henrik 1 Fuglefanger og sønnen Otto 1 la under seg en del av vendernes land og grunnla bispedømmene Havelberg og Brandenburg. Venderne reiste seg mot det tyske veldet og nådde frem til Elben igjen i 983.

Først da Albrecht der Bär fikk landet i len av keiser Lothar 2 i 1134, fortsatte den tyske ekspansjonen østover. Albrecht innkalte nederlandske og tyske nybyggere og tok tittelen markgreve av Brandenburg. Hans etterkommere (huset Askanien) fikk også Pommern i len av keiser Fredrik 2 i 1231, og en energisk tysk kolonisering satte inn. Da slekten døde ut, fulgte en tid med indre strider.

Brandenburg ble kurfyrstedømme ved den gylne bulle i 1356. I 1415 gav keiser Sigismund kurverdigheten over Brandenburg til borggreven av Nürnberg, Fredrik av Hohenzollern (død i 1440), som ble stamfar til det senere prøyssiske kongehus. Kurfyrst Joachim 2 (død i 1571) sluttet seg hurtig til reformasjonen; det samme gjorde hans slektning, Albrecht av Brandenburg, som var stormester for de tyske ridderes orden, og skapte seg derved av ordenens land et arvelig hertugdømme, Preussen, som han tok i len av Polen.

I 1618 døde Albrechts slekt ut, og Preussen ble forent med Brandenburg. Johan Sigismund (1608–1619) vant i 1614 Kleve og Ravenstein, og Brandenburg bestod deretter av tre innbyrdes atskilte landsdeler.

Å forene disse og gjøre landet til Tysklands førende makt var forbeholdt Johan Sigismunds sønnesønn Fredrik Vilhelm, den «store kurfyrste» (1640–1688). Gjennom politikk og militær maktutfoldelse vant han ved den westfalske fred i 1648 Bak-Pommern, Magdeburg, Halberstadt og Minden, og i 1660 fikk han Preussen fritatt for lensforholdet til Polen. Ved å innkalle fremmede håndverkere og åpne sitt land for de fordrevne franske hugenotter, hjalp han dessuten Brandenburg opp på mange måter. Hans sønn Fredrik tok i 1701 navnet konge av Preussen, og fra da av faller Brandenburgs historie sammen med Preussens.

Berlin ble i 1920 skilt ut som egen provins. Den prøyssiske provinsen Brandenburg omfattet da 38 300 km2; i 1945 kom 11 300 km2 øst for Oder-Neisse under Polen. Landet Brandenburg opphørte formelt å eksistere i 1952, da DDR ble inndelt i nye administrative distrikter (Bezirke). Brandenburg ble oppdelt i distriktene Cottbus, Frankfurt og Potsdam.

I 1990 ble Brandenburg gjenopprettet som en av de fem nye delstatene som gikk inn i det samlede Tyskland. Det ble 1995 lagt frem planer om å slå Brandenburg sammen med delstaten Berlin. Dette ble nedstemt i en folkeavstemning i 1996. På tross av resultatet har de to delstatene fortsatt et nært samarbeid. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.