Side fra Book of Kells. Dette gammelirske håndskriftet stammer fra 600−800-tallet. Det er rikt dekorert med ornamentikk og stiliserte figurfremstillinger. Bildet viser en av de mange illuminasjoner: Kristus blir tatt til fange i Getsemane. Tilhører Trinity College, Dublin. 

©Fri - fri lisens. fri

Antikkens bokprodusenter la liten vekt på å illustrere eller utsmykke bøkene. De illustrasjonene man finner i de gamle greske og romerske bokruller, er som regel laget kun med tanke på å forklare teksten og er antagelig utført av skriveren selv. Rent teknisk var også antikkens bokform, papyrusrullen, dårlig egnet for bokmaleri. Fargene ville lett ha løsnet og falt av under opprulling og lesing.

Først med pergamentet ble det teknisk mulig å utføre kunstneriske bokmalerier. Fra 600-tallet til langt inn på 1400-tallet ble de håndskrevne bøkene ofte praktfullt illuminert, dvs. utstyrt med dekor og bilder i farger og gull. Bokmaleriet ble særlig dyrket i klostrene. I begynnelsen var det først og fremst bøker til liturgisk bruk som ble utsmykket, men etter hvert ble det også vanlig å dekorere psalterier og bøker med katolske tidebønner, såkalte tidebøker (livres d'heures).Norden fikk også lovbøker og sagaer kunstnerisk utsmykning. Til tross for at bokskriver og illuminatør vanligvis var to ulike personer, framstår svært mange av middelalderens bøker som helhetlige verk der tekst og dekor passer godt sammen. Dette har inspirert senere tiders bokkunstnere.

Bokkunst. Side fra Hypnerotomachia Poliphili, trykt 1499 av Aldus Manutius i Venezia. Dette er bokkunst på sitt ypperste – tekst og illustrasjon danner et harmonisk hele.

. fri

Bokmaleriet hadde sin blomstringstid på 1300- og 1400-tallet med Frankrike som foregangsland. Berømte bokmalere som Pol de Limbourg, Jean Pucelle og Jean Foucquet var virksomme. Senere flyttet tyngdepunktet seg til Nederlandene, hvor bokmaleriet var påvirket av staffelimaleriet, særlig gjennom malerbrødrene Hubert van og Jan van Eyck. Også i Italia utviklet bokmaleriet seg, med Nicolo di Giacomo som en av de mest berømte utøverne.

Etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten omkring 1440 begynte bokmaleriet å miste noe av sin betydning, selv om mange av de første trykte bøkene også ble illuminert for hånd. Etter hvert ble det allikevel vanlig å bruke tresnittillustrasjoner. Tyskland overtok nå rollen som det førende land med trykte, illustrerte bøker. I begynnelsen av 1500-tallet begynte kjente billedkunstnere som Albrecht Dürer, Hans Holbein d.y, Lucas Cranach d.e og Hans Burgkmair å forsyne de store bokverkene med tresnitt av høy kunstnerisk kvalitet. Også i Italia ble det laget bokkunst på høyt nivå. Her utviklet tresnittkunsten seg i en egen retning, som var influert av og tilpasset den rådende antikvaskriften. Antikvaskriften var også mer i tråd med renessansens ånd enn den gotiske skriften, som var vanlig nord for Alpene. Romanen Hypnerotomachia Poliphili, trykt i Venezia i 1499 av boktrykkeren Aldus Manutius er et av den italienske bokkunstens mesterverker. Boken er et eksempel på hvordan renessansetidens bokkunstnere forsøkte å forene skrift og illustrasjon til en harmonisk helhet.

På slutten av 1500-tallet begynte kobberstikket å vinne innpass som bokillustrasjon. Kobberstikket ble særlig brukt som dekorative innslag på tittelsidene og fikk under påvirkning av barokkens stilfølelse ofte en pompøs og overdådig utforming. Nå ble Nederlandene et dominerende sentrum med de store boktrykkeriene Elzevier og Plantin-Moretus i spissen. Allikevel var det Frankrike som kom til å bli foregangslandet innenfor kobberstikk-kunsten, og som satte mest preg på 1700-tallets europeiske bokkunst. Kjente malere som Boucher og Fragonard stilte sin kunst til disposisjon for faglig dyktige kobberstikkere og mange tegnere kunne satse på en karriere innen bokillustrasjon. Rokokkoens grasiøse smak avspeilet seg i illustrasjonene. Nye antikva-skrifter av skriftstøpere som William Caslon, François Ambroise Didot og Pierre Simon Fournier dukket opp. Disse skrifttypene bar et tydelig preg av rokokkoens stilfølelse og skapte grunnlaget for en harmonisk helhet i 1700-tallets bokkunst.

Den etterfølgende stilperioden, empire, fikk sitt mest typiske typografiske uttrykk gjennom det antikvasnittet som ble skapt av den italienske boktrykkeren Giambattista Bodoni.

På 1800-tallet tok man i bruk nye reproduksjonsmetoder som stålstikk og litografi. Allikevel var det en variant av tresnittet, xylografiet, som ble den dominerende trykketeknikken. Xylografiet ble oppfunnet av den britiske grafikeren Thomas Bewick og gikk ut på å risse fine linjer i hard endeved. Dermed oppsto lyse linjer mot mørk bakgrunn på avtrykket. William Blake og Adolf von Menzel er andre billedkunstnere som brukte denne teknikken. Først og fremst ble teknikken brukt av yrkesxylografer, som produserte illustrasjoner til en stadig voksende illustrert presse.

Selv om mange av de profesjonelle xylografene både var dyktige og hadde en viss kunstnerisk følelse, framstår ofte 1800-tallets illustrerte bøker med et noe stereotypt, stilforvirret preg. Den britiske formgiveren William Morris reagerte sterkt på den industrialiserte normløsheten og startet i 1891 sitt private trykkeri, The Kelmscott Press. Sammen med andre engasjerte boktrykkere grunnla han en idealistisk bevegelse, privattrykkbevegelsen. Små, private boktrykkerier ble skapt for å gjenopprette kvaliteten og reformere bokens typografi og dekor. Ideene til William Morris var tydelig forankret i gotisk stilfølelse med utpreget hang til overdekorering. Han fikk en stor innflytelse på sin samtids syn på bokkunst, ikke minst når det gjaldt de håndverksmessige kvalitetskravene. En viss stilmessig påvirkning fra Morris kan fremdeles spores i britisk og amerikansk bokkunst.

I Frankrike ble det i tiden rundt 1900 opprettet flere foreninger og lag som også ønsket å fremme bokkunsten. Kjente billedkunstnere som Steinlen, Toulouse-Lautrec og Bonnard inspirerte fransk bokkunst gjennom sine grafiske arbeider og illustrasjoner. Forleggere, som Pelletan, la i større grad vekt på den typografiske utforming og leverte bøker av høy grafisk kvalitet.

Etter den første verdenskrig ble det eksperimentert med å skape en ny bokkunst som særlig la vekt på det typografiske og funksjonelle. Bauhaus-skolen sto kanskje for de viktigste impulsene. Et av de mest framtredende navn i denne nye reformasjonsepoken var den sveitsiske grafikeren Jan Tschichold, som blant annet sto for nyskapingen av det typografiske designet i den britiske Penguin-serien. Han ga ut boken Die neue Typographie i 1928. 

Navn som har hatt betydning for britisk bokkunst på 1900-tallet er blant annet Eric Gill, Agnes Miller Parker og Paul Nash. I Frankrike har mange berømte billedkunstnere vært engasjert i bokillustrasjon, blant dem Picasso, Maillol, Derain og Bonnard.

Tyskland hadde bokkunstnere som Rudolf Koch, Emil Rudolf Weiss, Gotthard de Beauclair og Herman Zapf. 

Norsk bokkunst er i vesentlig grad preget av de store, kjente illustratørene og innledes med Erik Werenskiolds tegninger til Norske Folke- og Huldre-Eventyr (1879), Snorre (1899) og Familien paa Gilje (1903). Gerhard Munthes dekorasjoner i Snorre og Draumkvedet (1904) og Theodor Kittelsens burleske tegninger til blant annet Folkeeventyrene (1883–87) er representanter for den tidlige epoken i moderne norsk bokkunst. De typografiske og håndverksmessige prestasjonene lå ikke på samme høye nivå som tegnekunsten. Derfor mangler de fleste illustrerte bøkene fra denne tiden den helheten som vi gjerne forbinder med begrepet bokkunst.

Verk som Hans Henrik Holms Jonsok-natt, illustrert av Frøydis Haavardsholm (1933), og Knut HamsunBenoni, med tegninger av Per Krohg (1933), er eksempler på mellomkrigstidens bokkunst. I denne perioden skapte også Henrik Sørensen sine kjente illustrasjoner til Bjørnstjerne Bjørnsons Bondefortellinger (1929) og Ridley Borchgrevink ga ut boka Svart og hvitt i Afrika (1932).

Håkon Stenstadvold var den første i Norge som brukte moderne tresnittillustrasjoner. Han er særlig kjent for sine xylografier til Knut Hamsuns Victoria (1935) og sine illustrasjoner til Sigrid UndsetKristin Lavransdatter (1972). Illustratøren Carsten Lien var inspirert av norsk folkekunst, og billedkunstneren Chrix Dahl lagde blant annet tegninger til Voltaires Candide (1946). Sverre Pettersen gjorde en særlig innsats innenfor bokkunsten med sine moderne bokomslag og illustrasjoner. 

Av etterkrigstidens bokkunstnere må i første rekke nevnes Ørnulf RanheimsæterFredrik Matheson og Thorbjørn Egner.

Reidar Johan Berle og Hans Gerhard Sørensen var opptatt av bøkenes typografiske kvaliteter i tillegg til det rent illustrative. Berle skapte gjennom sine mange fargeillustrasjoner i tre- og linoleumssnitt en særegen teknikk som egnet seg godt til barnebøker.

Også billedkunstnere som Omar Andréen, Odd Brochmann, Hans Normann Dahl, Finn Graff, Terje Grøstad, Niclas Gulbrandsen, Gösta Hammarlund, Karl Erik Harr, Arne Johnson, Kaare Espolin Johnson, Olav Mosebekk, Borghild Rud, Knut Rumohr, Kjersti Scheen og Ulf Aas markerte seg, flere også med interesse for bokens typografi og utforming.

I siste halvdel av 1900-tallet ble det stadig mer fokus også på det typografiske, håndverksmessige og funksjonelle aspektet ved bokkunsten. Typografer og formgivere som Leif Frimann Anisdahl, Hermann Bongard, Peter Haars, Gunnar Lilleng, Bjørg Omholt, Hans Jørgen Toming og Junn Paasche-Aasen bør nevnes som pionerer i denne sammenheng.

  • Bartram, Alan. (2001). Five hundred years of book design. The British Library.
  • Levarie, Norma. (1995, 1. utg. 1968). The art & history of books. Oak Knoll Press.
  • Norvin, Kjell & Peter Haars. (2002). Bokens ansikt. Press.
  • Sundseth, Arnt Bryde & Alf C. Melhus. (1952). Norsk illustrasjonskunst 1850-1950 : bibliografi. Foreningen for norsk bokkunst. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
  • Thuesen, Arthur. (1950). Bokkunstforeningens publikasjoner: en bibliografi [...]. Forening for norsk bokkunst. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
  • Tønnessen, Bente m.fl., red..(1987). Norske tegnere. (bibliografi vedr. norsk bokkunst: s 353-54). Tegnerforbundet. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
  • Norsk bokkunst, årg. 1(1917/18)-2(1921/30).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.