Hans Henrik Holm

Hans Henrik Holm var en norsk forfatter. Holm var fra sin debut en omstridt dikter; mange finner hans språkform vanskelig, og allerede det overveldende i hans intensjoner har drevet enkelte til skepsis og motstand. Men motstanden har spaknet med årene, og den økende forståelse og anerkjennelse er kommet til uttrykk på mange vis.

Holm debuterte i 1933 med det store episke diktet Jonsoknatt, illustrert av Frøydis Haavardsholm. Sòga um Gamle-Kari og hennar himil-ferd (1938), Guds gnistrende ildfluer (1941), Vårhelg i Gaukelikleiv (1947) og Fugl Føniks i eplehagen (1948) er mindre diktverk. I 1949–1951 kom det ruvende trebindsverket Bygdir i solrøyk (I lauvheid um vår, 1949, Folk og fant, 1950, Fjøllsus i dalgrøda, 1951), et av de størst anlagte lyriske verk i vår litteratur.

Hovedverket i Holms diktning blir likevel det store folkeeposet i sju bind som han innledet med sin første bok i 1933. Etter en revidert utgave av Jonsoknatt fulgte Yver bygdi ligg Himeriksheim, Stjørnir og vetteljos, Sòga um kapergastane og deira våde-råm, Valdsmakt bland dalbuom, Attljod frå skuggeheimen, Kongsfuglen yver gullfjølli og Hardrøynd frå havland – og dalsògur, en videreføring av verket i prosa (1972).

Et utvalg fra Bygdir i solrøyk (ved Willy Dahl) kom ut i 1977 under tittelen Trakkferd i fjøllgrendom.

Han fikk statsstipendium som kulturgransker fra 1957 og kunstnerlønn fra 1961.