Betegnelse på kantet, spiss håndskrift som utviklet seg i Frankrike på 1000-tallet og som derfra bredte seg over store deler av Europa. Gotisk var den fremherskende håndskriftform i Tyskland på 1400-tallet, og var den skriftform som J. Gutenberg brukte som forbilde for den første støpte trykkskrift.

Gotisk skrift utviklet seg fra karolingisk minuskelskrift. Den ble brukt både i håndskrevne bøker og som utgangspunkt for mer personlige skriftformer, særlig i Tyskland og land som var under tysk kulturpåvirkning, bl.a. Skandinavia.

Den mest typiske gotiske skriftformen kalles tekstur og har en ekstremt «gotisk» form; høy, smal, streng, sammentrengt, med brukne buer; når bokstavene ble satt sammen til sammenhengende tekst, kunne det minne om en flimmeraktig, tett vev. Men det oppstod også andre og mer folkelige gotiske skriftformer: en forholdsvis rund form, schwabacher; en mellomting mellom tekstur og schwabacher som kalles fraktur og en ekstremt rund form som særlig var i bruk i Spania og Italia, rotunda.

Som trykkskrift fikk gotisk allerede før 1500 konkurranse av den italienske håndskriftformen humanistisk minuskel, som er forbildet for våre nåværende antikvabokstaver, men nord for Alpene holdt den seg levende til langt ut på 1800-tallet. I Tyskland ble gotisk erklært som nasjonal skriftform av nazistene i 1933, men i begynnelsen av 1941 ble dette brått omgjort gjennom et dekret fra Hitler.

Gotisk brukes i dag praktisk talt ikke i lengre tekster, men har fortsatt sin typografiske verdi som effektskaper i bestemte sammenhenger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.