Illustrasjoner til tekster var kjent i Egypt, Hellas, Italia og Asia allerede i oldtiden. Allikevel var det først etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten at bruken av illustrasjoner ble vanlig. Mens bokillustrasjoner tidligere hadde vært utført som håndmalte initialer og miniatyrer (illuminasjoner) i håndskrevne tekster, kom tresnittet i bruk. Tradisjonelt hadde de som smykket ut pergamenter, såkalte illuminatører, vært anonyme. Men etter hvert ble det knyttet prestisje til illustrasjonskunsten. Kjente billedkunstnere som Albrecht Dürer, Hans Holbein, Lucas Cranach begynte å lage tresnittillustrasjoner til bøker.
Mot slutten av 1500-tallet begynte kobberstikket å fortrenge tresnittet som bokillustrasjon.
På slutten av 1700-tallet oppsto xylografiet, en tresnitt-teknikk der man utnytter hardheten i treets endeved til å skjære eller gravere fine linjer. Engelskmannen Thomas Bewick skapte i 1790-årene xylografier av høy kvalitet og lagde blant annet illustrasjoner til bøker om fugler og dyr. Xylografiet var en av de mest benyttede illustrasjonsteknikker på 1800-tallet, ved siden av litografiet.
Fra slutten av 1800-tallet ble fotomekaniske reproduksjonsmetoder stadig vanligere, og med offset-maskinen fra begynnelsen av 1900-tallet forsvant etter hvert den manuelle illustrasjonsteknikken. I vår tid har disse teknikkene blitt erstattet av scanning og digitalisering.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.