illustrasjon

Illustrasjoner til tekster var kjent i Egypt, Hellas, Italia og Asia allerede i oldtiden. Allikevel var det først etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten at bruken av illustrasjoner ble vanlig. Mens bokillustrasjoner tidligere hadde vært utført som håndmalte initialer og miniatyrer (illuminasjoner) i håndskrevne tekster, kom tresnittet i bruk. Tradisjonelt hadde de som smykket ut pergamenter, såkalte illuminatører, vært anonyme.

Etter hvert ble det knyttet prestisje til illustrasjonskunsten. Kjente billedkunstnere som Albrecht Dürer, Hans Holbein og Lucas Cranach begynte å lage tresnittillustrasjoner til bøker.

Mot slutten av 1500-tallet begynte kobberstikket å fortrenge tresnittet som bokillustrasjon.

På slutten av 1700-tallet oppsto xylografiet, en tresnitt-teknikk der man utnytter hardheten i treets endeved til å skjære eller gravere fine linjer. Briten Thomas Bewick skapte i 1790-årene xylografier av høy kvalitet og lagde blant annet illustrasjoner til bøker om fugler og dyr. Xylografiet var en av de mest benyttede illustrasjonsteknikkene på 1800-tallet, ved siden av litografiet.

Fra slutten av 1800-tallet ble fotomekaniske reproduksjonsmetoder stadig vanligere, og med offset-maskinen fra begynnelsen av 1900-tallet forsvant etter hvert den manuelle reproduksjonsteknikken. I vår tid har disse teknikkene blitt erstattet av scanning og digitalisering.