Junn Paasche-Aasen er en norsk grafisk designer, særlig kjent for sin innsats som bokdesigner innen lærebokfeltet. Ved å bruke design som pedagogisk verktøy revolusjonerte hun hvordan en lærebok kunne se ut.

Hun var i en årrekke designsjef for Aschehoug forlag før hun startet for seg selv i 1984. Hun har blitt tildelt Bokkunstprisen og flere andre priser for sitt mangeårige virke innen bok- og grafisk design, blant annet for sitt redesign av Bibelen. Junn Paasche-Aasen bor og arbeider i Oslo.

Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, linjen for grafisk design 1963–1966 og Den grafiske Højskole i København, ved spesialstudiet i grafisk design 1966–1968.

Hun fikk etter endt utdanning raskt jobb som grafisk designer i Aschehoug forlag. Her arbeidet hun fra 1968 til 1984.

Etter hvert fikk hun tittelen designsjef, med hovedansvar for grafisk utforming av lærebøker for videregående skole, grunnskole, universitet, høyskole samt barnebøker. I tillegg designet hun omslagene til Aschehougs pocketbokserier FONTENE og KILDE.

Det var særlig arbeidet med design i lærebøker som opptok henne. På slutten av 1960-tallet ble fortsatt lærebøkene utgitt med den samme utforming inni boken som den hadde hatt i de foregående fem-seks utgavene.

Men det nærmet seg en ny tid. I 1969 ble niårig grunnskole innført, og på begynnelsen av 1970-tallet kom Lov om videregående opplæring. Aschehoug var et av de første forlagene som tok fatt i å utvikle nye lærebøker, de engasjerte yngre forfattere til å skrive forsøkstekster som senere dannet grunnlag for de nye lærebøkene. Paasche-Aasen fikk stor frihet til å utforme bøkene, og det høstet resultater, både for forlaget, forfatterne og for henne.

Hun brukte design og typografi som pedagogiske virkemiddel: Ved å plassere tekst og bilder ryddig og oversiktlig der de hørte hjemme i teksten, gjorde hun innholdet enklere å lære og å forstå. Hun innførte tidslinjer i historiebøker, og sørget for at kart ble nytegnet til det enkelte læreverk. Fargetrykk ble brukt der der var nødvendig. Unge illustratører ble hyret inn til å illustrere noen av språkbøkene.

Det ble også en forandring på utsiden av bøkene. De foregående bøkene hadde ofte lite interessevekkende omslag, det var som regel et grått pappomslag med tekst og blå shirting i ryggen. Lærebøkene fra hennes hånd ble imidlertid vel tilrettelagt inni og fargerike utenpå. Bøker som var i samme serie fikk dessuten et klart seriepreg.  

I 1973 designet Paasche-Aasen en serie for O-fag: Myr og tjern. Flere små hefter ble til en større bok, og i 1983 vant hun bronsemedalje i den internasjonale bokmessen i Leipzig. Så i 1985 mottok hun den høythengende Bokkunstprisen for sin innsats med å modernisere lærebøker, og prisen førte til stor publisitet.

I 1984 sluttet hun i Aschehoug for å starte for seg selv. Siden har hun gjort en lang rekke frilansoppdrag innen bokdesign for forlag som Cappelen Damm, Aschehoug og Det Norske Samlaget, og for institusjoner som Nasjonalgalleriet og Utenriksdepartementet, – for sistnevnte lagde hun blant annet 12 plakater til Edvard Grieg-jubileet i 1993. Hun var i ti år designansvarlig for tidsskriftet Kunsthåndverk. Videre var hun med på å utforme det grafiske designet til medaljene til OL på Lillehammer i 1994.

For bokdesignet i Kvinner ved staffeliet (1983) fikk hun utmerkelsen Årets ryddigste bok av Norsk Bibliotekforening. Hennes nyskapende redesign, med typografisk opprydning av Bibelen (2001) førte til at hun vant utmerkelsen Årets vakreste bok (Årets utvalgte bok) for 2002. Hun har også vunnet flere ulike priser i konkurransen Årets vakreste bøker. I 2016 mottok hun Klassikerprisen i Visuelt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.