Eksempel på Bodoni-skrifttypen og utsnitt av maleri av . Falt i det fri (Public domain)

Giambattista Bodoni

Faktaboks

Giambattista Bodoni
Uttale
bodˈoni
Født
1740
Død
1813
Giambattista Bodoni
Av / Museo Glauco Lombardi .
Tittelside fra «La comedia nueva» trykt av Giambattista Bodoni i 1796.
.

Giambattista Bodoni var italiensk typograf, skriftkunstner og boktrykker, og var opphavsmann til flere nyskapende skriftsnitt og de mest typiske klassisistiske trykksaker som er laget.

Bodoni ble født inn i en boktrykkerfamilie, og hadde sin læretid i Roma. Han ble ansatt hos hertug Ferdinand I av Parma og drev hans trykkeri mesteparten av sitt liv.

Bodoni skapte en rekke framragende skriftsnitt fra 1765 og fram til sin død – til sammen skal det ha vært 298 snitt. Det finnes en mengde gjenskapninger fra ulike produsenter som bærer navnet Bodoni. Mer enn 25.000 stempler finnes nå i Bodonimuseet i Parma. Han var dessuten en framragende typograf og dyrket fram en typografisk stil som passet skriftene hans som hånd i hanske. For ham var skriftens form og bruk to sider av samme sak.

Bodonis skrifter er blitt stående som selve erketypen på klassisistiske skrifter (også kalt nyantikva). Bodoni var en beundrer av Fournier og Baskerville. Han var en gang på vei til Birmingham for å treffe Baskerville, men ble underveis syk og måtte snu.

Bodonis antikva er streng, kjølig og elegant i formen og regnes blant de fineste og mest typiske klassisistiske skriftene. De representerer på mange måter slutten på en nærmest lineær utviklingslinje der en bokstavform (antikvaen) er drevet til sin ytterste konsekvens og med sin ekstreme strekkontrast balanserer ytterst på stupet mot redusert leselighet. Men skriftens fine strekbilde gjør den sårbar i reproduksjonsprosessen, og dens popularitet har vært varierende. Skriften har dannet forbilde for mange nytegninger og har vært i økende bruk i senere år.

Eksempel på nylaget utgave av Bodoni. Bodonis skrift har dannet forbilde for mange nytegninger.
Bauer Bodoni Type Specimen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg