Hermann Bongard er en norsk tegner, bokkunstner, brukskunstnergrafisk designer og industridesigner. Han var produktiv innen flere fagfelt på 1950 og –60-tallet. Designet hans pryder blant annet serviser, glass, bestikk, etiketter, bokomslag, plakater og tekstiler.

Ofte samarbeidet han med kjente firmaer, som Figgjo og Vinmonopolet. Han var formgivingssjef i Cappelen Damm og overlærer ved grafisk avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Bongard mottok flere høythengende designpriser.

Hermann Bongard ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1938 til 1941. Fra 1941 til 1943 arbeidet han som reklametegner ved Trekk Reklamebyrå. Han tegnet blant annet ex libris og reklameillustrasjoner for Bonytt.

Etter et studieopphold i Paris arbeidet han i tidsrommet 1947 til 1955 ved Christiania Glasmagasins tegnekontor. I løpet av disse sju årene samarbeidet han blant annet med Hadeland Glassverk om å lage dekorative glassvegger til en rekke utsmykningsprosjekter. I tillegg designet han bruks- og kunstglass, blant annet det prisbelønte vinglasserviset Hermann (1952). Flere av glassene var dekorert med gravyr og slipning, men av spesiell interesse er hans prydglass med spesielle farge- og trådvirkninger.

I perioden 1955 til 1960 arbeidet Bongard som frilansdesigner og tegnet for mange firmaer. Han tegnet blant annet gjenstander av rustfritt stål for Polaris Fabrikker og vin-etiketter og bokstavtyper for Vinmonopolet. Han designet flere serviser for Figgjo fra 1957 til 1963.

Fra 1960 til 1964 var Bongard kunstnerisk leder for brukskunstorganisasjonen PLUS i Gamlebyen i Fredrikstad.

I årene 1966 til 1968 var han formgivningssjef i Cappelen Damm, der han lagde bokomslag og bokillustrasjoner. Fra 1968 og fram til pensjonsalderen underviste han ved grafisk avdeling på Statens håndverks- og kunstindustriskole.

Hermann Bongard mottok en rekke designpriser, blant annet gull- og sølvmedalje ved Triennalen i Milano 1954, Lunningprisen 1957, Bokkunstprisen 1969 og Jacob-prisen 1982. 

1973 donerte han sin private samling av egne arbeider til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Samlingen viser den unike bredden i hans arbeidsfelt samt de stilrene linjene som i dag er ettertraktet av samlere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.