oppholdstillatelse

Artikkelstart

Oppholdstillatelse er tillatelse til å bosette seg og arbeide i Norge i et tidsbestemt eller ubestemt tidsrom. Utlendinger som kommer til Norge for å oppholde seg i landet i mer enn tre måneder, må som hovedregel skaffe seg en oppholdstillatelse. Oppholdstillatelsen må som hovedregel være gitt før innreise til Norge. Dersom utlendingen kun skal være i Norge i inntil tre måneder og verken skal jobbe eller studere her, vil det ikke være behov for en oppholdstillatelse. Da vil det eventuelt kun være nødvendig med visum.

Det er et hovedskille mellom midlertidige oppholdstillatelser og permanente oppholdstillatelser. De midlertidige er tidsbestemte – gjerne for ett år av gangen – og kan som hovedregel fornyes dersom vilkårene er til stede for det. De permanente er tidsubestemte.

Nordiske statsborgere trenger ikke oppholdstillatelse for å bosette seg og arbeide i Norge. Flyktninger kan søke beskyttelse i Norge uavhengig av reglene om oppholdstillatelse. For EØS-borgere gjelder det særregler om oppholdsrett som gir videre adgang til å bosette seg og arbeide i Norge enn regelverket om oppholdstillatelse.

Det finnes flere ulike grunnlag for oppholdstillatelse, og det gjelder ulike vilkår avhengig av hvilket grunnlag man søker på og hvor man kommer fra. Her er enkelte hovedtyper:

Reglene om oppholdstillatelse står i utlendingsloven kapittel 7 og i utlendingsforskriften. Søknad om oppholdstillatelse sendes til Utlendingsdirektoratet (UDI). Klage på vedtak kan sendes til Utlendingsnemnda.

Bakgrunn

I utgangspunktet er det statene selv som bestemmer i hvilken utstrekning utlendinger kan ta arbeid og oppholde seg i riket. Dette følger av statenes suverenitet. Denne myndigheten er allikevel på enkelte punkter begrenset av statenes folkerettslige forpliktelser etter eksempelvis EØS-avtalen, flyktningekonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Et sentralt hensyn i norsk innvandringspolitikk er å skaffe nødvendig arbeidskraft som ikke er tilgjengelig på det norske arbeidsmarkedet. Det er etablert regler om såkalte gruppetillatelser og mulighet for tidlig arbeidsstart for å avhjelpe arbeidsgiveres behov for tilstrekkelig arbeidskraft.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall innvilgede førstegangstillatelser de siste årene og grunnlaget oppholdstillatelsene ble gitt på. Tabellen viser at antall tillatelser ble markant redusert fra 2019 til 2020. Dette skyldes i all hovedsak koronapandemien. Videre hadde antall innvilgede søknader om beskyttelse (asyl) et toppår i 2016, noe som skyldes den store tilstrømningen av asylsøkere til Europa i 2015–2016. I øvrige år har antall tillatelser vært relativt stabilt.

Årstall Beskyttelse Arbeid Studier Familie Total
2020 3541 6805 3102 8962 22 410
2019 4889 10 217 5616 11 778 32 500
2018 3577 9101 5638 10 940 29 256
2017 7482 8046 5892 14 432 35 852
2016 15 621 7076 5502 15 580 43 779
2015 8796 7718 6319 12 592 35 425
2014 6570 8513 7110 11 078 33 271

Rettigheter

Oppholdstillatelsen gir personen flere rettigheter:

  • rett til å oppholde seg hvor som helst i Norge
  • rett til å arbeide og drive ervervsvirksomhet
  • adgang til ubegrenset antall innreiser til Norge
  • midlertidige oppholdstillatelser kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse

Utlendingsmyndighetene kan fastsette begrensninger i tillatelsen så lenge det er saklig grunn til det. Oppholdstillatelsen kan være knyttet til en bestemt arbeidsplass, et bestemt studiested eller et ekteskap. Dette innebærer at hvis man mister for eksempel arbeidsplassen, studieplassen eller blir skilt, kan man også miste oppholdstillatelsen.

Visse tillatelser danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Varighet og fornyelse

Den som søker oppholdstillatelse for første gang, søker som oftest midlertidig oppholdstillatelse. Denne gis typisk for ett år av gangen. Tillatelsen fornyes etter reglene i utlendingsloven § 61 dersom vilkårene for det fortsatt er til stede.

Dersom tillatelsen er knyttet til eksempelvis et bestemt arbeidsforhold eller er knyttet til en allerede gitt tillatelse til en referanseperson, kan ikke tillatelsen overstige varigheten av arbeidsforholdet eller tillatelsen til referansepersonen.

Hvis man har oppholdt seg i Norge i tre år med midlertidig oppholdstillatelse, og har fullført norskopplæring, samt fyller andre vilkår, kan man få innvilget permanent oppholdstillatelse. Denne oppholdstillatelsen gir rett til opphold uten tidsbegrensning og gir et utvidet vern mot utvisning.

I visse tilfeller kan det gis en foreløpig oppholdstillatelse frem til søknaden om midlertidig oppholdstillatelse er avgjort.

Generelle vilkår

For at man skal kunne få oppholdstillatelse, kan det ikke foreligge bortvisnings- eller utvisningsgrunn.

Utlendingen må oppfylle nærmere fastsatte krav til inntekt og bolig. Ved familieinnvandring er det referansepersonen som må oppfylle vilkårene. Det er ikke slike krav for flyktninger eller de som søker oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Inntektsvilkåret er som hovedregel oppfylt når man selv, eller referansepersonen ved familieinnvandring, har inntekt fra heltidsarbeid eller mottar stipend eller studielån av tilstrekkelig omfang. De fleste livsoppholdsytelser fra NAV som dagpenger, sykepenger, uførepensjon og alderspensjon er omfattet, men sosialhjelp regnes derimot ikke som underhold.

Når det gjelder referansepersonens inntekt, kreves det som hovedregel at hen hadde en registrert inntekt siste ligningsår tilsvarende lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ.

Kravet om bolig anses oppfylt dersom offentlige krav er tilfredsstilt og boligen ellers er stor nok til husstanden.

Grunnlag for oppholdstillatelse

Arbeid

For å få oppholdstillatelse på grunn av arbeid, må man som hovedregel ha et konkret tilbud om arbeid.

Gruppetillatelse

En arbeidsgiver kan søke om tillatelse til å ta i arbeid et bestemt antall arbeidstakere for en bestemt periode. Dette kalles gruppetillatelse. Personer som omfattes av en slik gruppetillatelse, får etter ankomst til Norge individuelle oppholdstillatelser. Særlig i oljebransjen har muligheten vært benyttet en god del. Vilkårene for gruppetillatelse står i utlendingsloven § 23 tredje ledd og tilhørende regler i utlendingsforskriften § 6–7.

Studietillatelse

Hovedvilkåret for at studenter skal få oppholdstillatelse for å studere i Norge er at de har tilsagn om opptak ved en godkjent norsk utdanningsinstitusjon.

EØS-borgere

EØS-borgere kan fritt reise til Norge for å ta opphold, ta arbeid eller drive økonomisk virksomhet. Oppholdsretten er begrenset til tre måneder. Hvis EØS-borgeren får arbeid eller på annet vis kan forsørge seg selv, kan hen få oppholde seg her utover tre måneder. Familiemedlemmer har oppholdsrett så lenge EØS-borgerens oppholdsrett består, men kan også oppnå selvstendig oppholdsrett. Etter fem års sammenhengende oppholdsrett har EØS-borgeren og tilhørende familiemedlemmer varig oppholdsrett.

Beskyttelse: asylsøkere og flyktninger

Asylsøkere har rett til oppholdstillatelse hvis de oppfyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning. FNs flyktningekonvensjon definerer flyktning som en utlending som har «en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse.»

Humanitært grunnlag

Hvis en utlending ikke oppfyller vilkårene til beskyttelse (asyl), plikter forvaltningen å vurdere om personen bør gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Vilkårene for å få opphold på humanitært grunnlag er at det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Oppholdskort

Utlendinger som har fått innvilget oppholdstillatelse, skal få sin tillatelse dokumentert ved at det utstedes et Schengen-standardisert oppholdskort.

Melding om innreise

Utlendingen som har fått oppholdstillatelse, skal melde seg for politiet innen én uke etter innreise.

Vedtaksmyndighet

Vedtak om oppholdstillatelser, tilbakekall og fornyelser fattes av Utlendingsdirektoratet. Det er for enkelte søknadstyper fastsatt at politiet eller norsk utenriksstasjon kan fatte vedtak. Klageinstans for vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet er Utlendingsnemnda.

Fornyelse av tillatelser

Tillatelsen fornyes etter reglene i utlendingsloven § 61 dersom vilkårene for det fortsatt er til stede.

Dersom grunnlaget for den forutgående tillatelsen bortfaller, eksempelvis på grunn av skilsmisse eller oppsigelse fra arbeidsforholdet, kan man søke om fornyet tillatelse etter lovens § 61 syvende ledd. Dersom man søker om ny tillatelse senest én måned før utløpet av gjeldende tillatelse, har man rett til fortsatt opphold inntil søknaden er endelig avgjort, forutsatt at man hadde rett til opphold minst de siste ni månedene.

I forskriften er det gitt regler om rett til fornyelse av oppholdstillatelser på annet grunnlag i enkelte særlige tilfeller. Det følger også av lovens § 53 en rett til fortsatt opphold på selvstendig grunnlag for tidligere ektefeller og samboere dersom samlivet opphørte på grunn av referansepersonens død, eller dersom utlendingen ble tvangsgiftet eller mishandlet i samlivsforholdet. Videre kan det også gis fornyet oppholdstillatelse etter forvaltningens skjønn til en utlending som vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet som følge av samlivsbruddet grunnet de sosiale og kulturelle forholdene der.

Unntak fra kravet om oppholdstillatelse

Etter lovens § 5 og tilhørende forskrift kapittel 1 er det fastsatt en rekke unntak fra kravet om oppholdstillatelse. Dette gjelder blant annet diplomater, lønnede konsulære representanter, ansatte i mellomstatlige organisasjoner og deres ektefeller, samboere og forsørgede barn.

Videre kan utlendinger som kun skal arbeide i inntil tre måneder i riket, og som tilhører en bestemt oppregnet yrkeskategori, også arbeide uten oppholdstillatelse.

Dette gjelder blant annet

  • idrettsutøvere og medfølgende støtteapparat
  • journalister på oppdrag fra utenlandske medieinstitusjoner, handels- og forretningsreisende
  • personer med teknisk kompetanse som skal vedlikeholde eller reparere teknisk utstyr
  • forskere og forelesere
  • religiøse forkynnere
  • musikere og artister
  • frivillige som utfører vederlagsfritt arbeid for humanitære, ideelle eller religiøse organisasjoner som idrettslag og lignende

Faglærte arbeidstakere, spesialister med flere kan også unntas fra kravet om oppholdstillatelse mens en søknad om oppholdstillatelse behandles, når de har adgang til å arbeide hos en bestemt arbeidsgiver før søknaden om oppholdstillatelse er ferdigbehandlet.

Historie

I fremmedloven av 1927 ble det for første gang gitt regler om oppholds- og arbeidstillatelser. Utgangspunktet var at arbeidstillatelser skulle gis til utlendinger som hadde skaffet seg arbeid i riket. Dette regelverket ble videreført i den neste fremmedloven av 1956, men på bakgrunn av stadig økende innvandring ble det innført en midlertidig innvandringsstopp med virkning fra 1. februar 1975. Da ble utgangspunktet snudd, slik at arbeidstillatelser ikke lenger ble gitt før visse fastsatte vilkår var oppfylt.

I utlendingsloven av 1988 ble innvandringsstoppens utgangspunkt videreført på permanent basis, for arbeidstillatelser så vel som for oppholdstillatelser. Dette er videreført i den nå gjeldende utlendingsloven som ble vedtatt i 2008 og trådte i kraft i 2010.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg