Frihavn, havn hvor utenlandske varer tollfritt kan innføres, lagres eller bearbeides. Toll betales først når de ferdige varer overføres til det land hvor frihavnen ligger. Hvis varene føres til utlandet, betales ikke toll. En frihavn må derfor være avsperret og bevoktet. Den har sin store betydning ved at varene kan tas ut nær opp til det tidspunkt hvor de skal brukes; derved blir kapitalbindingen i varelageret mindre. Frihavnen kan også lette transitthandelen og utførselen av varer til hvis fremstilling det trenges utenlandske råprodukter.

De første frihavner ble opprettet i Italia på 1500-tallet, og eksempelet ble fulgt i en rekke andre land. Københavns frihavn er fra 1894, Stockholms fra 1919, Göteborgs og Malmös fra 1922.

I Norge fikk man allerede i 1904 hjemmel for opprettelse av frihavner. Hjemmelen ble gjentatt i tolloven av 1928 og finnes nå i tolloven av 21. desember 2007 § 4-33 med forskrift. Loven gir Kongen adgang til med Stortingets samtykke å gi tillatelse til opprettelse av frisoner eller frihavner hvor ufortollete varer kan oppbevares, deles, ompakkes eller bearbeides. Hittil (2012) er ingen av hjemlene blitt benyttet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.