Skiskyting, langrenn med innlagt skyting på en skytestasjon (standplass) med skyteavstand 50 m, skytestillingen er liggende eller stående. Man benytter finkalibret gevær (kaliber 5,6 mm), skistilen er skøyting (eg. fristil). Gevær (ca. 3,5 kg) og ammunisjon bæres på ryggen underveis. Avhengig av konkurranseformen er det to eller fire standplassopphold, hvor man hver gang skal treffe fem selvanvisende metallskiver. Skivene har diameter 115 mm i stående skyting og 45 mm i liggende skyting. Individuelle øvelser er normaldistanse, sprint, jaktstart og fellesstart, i tillegg stafett. Om sommeren kan idretten praktiseres ved at langrennet foregår på rulleski (sommerskiskyting), det arrangeres NM og VM. Langrennet kan også erstattes av terrengløp, en kombinasjon av terrengsykling og skyting praktiseres også. Skibueskyting er organisert sammen med bueskyting.

Normaldistanse er 20 km for menn og 15 km (oppr. 10 km) for kvinner med fire standplassopphold jevnt fordelt utover i løpet. Man skyter liggende første og tredje gang og stående andre og fjerde gang. Man skal treffe i alt 20 skiver, og for hver skyteserie har man et magasin med fem skudd (ett per skive) til disposisjon. Hver bom gir 1 min tillegg i langrennstid. Sprint er 10 km for menn og 7,5 km (oppr. 5 km) for kvinner med to standplassopphold, først liggende og deretter stående skyting. Man skal treffe i alt 10 skiver, og for hver bom må man gå en strafferunde på 150 m. Jaktstart er 12,5 km for menn og 10 km for kvinner. De 60 beste løpere fra en foregående sprintkonkurranse starter i jaktstarten etter plassering og tidsdifferanser i sprinten, slik at rekkefølgen i mål blir plasseringen i jaktstarten. Utgangskonkurransen kan også være normaldistansen, men da halveres tidsdifferansene før jaktstarten. Det er fire standplassopphold, liggende skyting de to første ganger og stående de to siste. Man skal treffe i alt 20 skiver, og hver bom medfører en strafferunde som i sprint. Fellesstart er 15 km for menn og 12,5 km for kvinner med samme skyteprogram som jaktstartrenn. I stafett er det fire løpere per lag (nasjonalt tre) og totaldistanse 30 km for menn (4x7,5 km), 24 km for kvinner (4x6 km) og 27 km i mixed stafett. I sistnevnte går to kvinner og to menn på laget, først to kvinner 6 km hver og deretter to menn 7,5 km hver. På hver etappe er det to standplassopphold, først liggende og deretter stående skyting. I hver skyteserie kan man benytte inntil åtte skudd for å treffe alle fem skiver, men skudd utover de fem første må lades enkeltvis. For hver skive som ikke er truffet etter åtte skudd, gås en strafferunde på 150 m. En tidligere mesterskapsøvelse var lagkonkurranse, 10 km for menn og 7,5 km for kvinner, med fire løpere per lag. Laget skulle gå mest mulig samlet og passere mål med høyst 15 s mellom første og siste løper. Det var to standplassopphold, først liggende skyting for to løpere, deretter stående for de to andre. De to løperne skjøt samtidig mot hvert sitt skivesett, i alt ti skudd. Hver bom medførte en strafferunde på 150 m, som de to gikk sammen.

Skiskyting er OL-idrett fra 1960 for menn og 1992 for kvinner, opprinnelig med konkurranse bare på normaldistansen. VM er arrangert fra 1958 (kvinner 1984) og arrangeres nå årlig unntatt i OL-år. NM fra 1959 (kvinner 1980). Stafett ble øvelse i VM og NM i 1966 og i OL i 1968 (kvinner hhv. i 1984, 1981 og 1992). I NM er stafetten for distriktslag. Sprint ble øvelse i VM og NM i 1974 og i OL i 1980 (kvinner hhv. i 1984, 1980 og 1992), jaktstart i VM og NM i 1997 og i OL i 2002 (begge kjønn) og fellesstart i VM i 1999, i NM i 2000 og i OL i 2006 (begge kjønn). Fra 2005 holdes også VM i mixed stafett. Lagkonkurranse var VM- og NM-øvelse for begge kjønn 1989–98, og 1958–65 ble det kåret verdensmestere for herrelag ved at individuelle tider på 20 km ble slått sammen. Verdenscup er arrangert fra 1978 for menn og 1988 for kvinner (europacup kvinner 1983–87). NM i sommerskiskyting fra 1998.

Skiskyting har røtter tilbake til eldre tiders skisoldater, bl.a. i Norge på 1700-tallet. Moderne skiskyting utviklet seg fra militær idrett, bl.a. var patruljeløp olympisk demonstrasjonsidrett i OL 1924. I Norge ble skiskyting organisert i Det frivillige Skyttervesen i 1961, til 1978 med bruk av grovkalibrede våpen og større skyteavstand. Norges Skiskytterforbund ble stiftet i 1983 og ble opptatt som særforbund i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) i 1984. Forbundet har ca. 7400 medlemmer, hvorav ca. 1700 med konkurranselisens (per 2008). Internasjonalt var skiskyting først organisert i Det internasjonale forbund for moderne femkamp og skiskyting (UIPMB, grunnlagt 1948), hvor konkurranseregler ble fastlagt i 1956. International Biathlon Union (IBU) ble dannet i 1993 og gikk formelt ut av UIPMB i 1998. IBU har 66 medlemsland (per 2008) og hovedsete i Salzburg i Østerrike; president fra 1992 er Anders Besseberg. Skiskyting har fra 1990-årene utviklet seg til å bli en av de mest populære vinteridrettene, bl.a. i Tyskland, og Ole Einar Bjørndalen skapte olympisk historie da han vant alle fire distanser i OL 2002.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.