Skiskyting er langrenn med innlagt skyting på en skytebane kalt standplass. Skyteavstanden er 50 meter, og skytestillingen er liggende eller stående. I vanlige konkurranser for voksne benyttes rifle med fint kaliber (.22), og geværet og ammunisjonen bæres på ryggen underveis. Målskivene har diameter på 115 mm i stående skyting og 45 mm i liggende. Siden 1985 har skistilen vært fristil (skøyting).
Faktaboks
- Også kjent som
-
biathlon (gresk ‘tokamp’)
Skiskyting er utviklet fra øvelser med militært preg, og idrettens forløpere har militære tradisjoner. Sporten slik vi kjenner den i dag har imidlertid en relativt kort historie. De internasjonale konkurransereglene ble vedtatt i 1956 og det første verdensmesterskapet ble arrangert i 1958. Skiskyting var første gang på OL-programmet i 1960. Det første norgesmesterskapet ble arrangert i 1959.
Spesielt fra slutten av 1970-tallet har skiskyting gått fra å være en ren mannsidrett sterkt preget av sitt militære utspring, til å bli en stor stadion- og TV-idrett med høy underholdningsverdi, og med utøvere av begge kjønn.
Med utgangspunkt i det stadig utviklede publikumsvennlige øvelsesprogrammet har verdenscuparrangementene i skiskyting blitt lagt opp som langhelger med konkurranser over fire til fem dager. Slike arrangement ble enormt populære i Oberhof og Ruhpolding i Tyskland, og i Anterselva i Italia. Her hadde skiskyting tradisjoner med sterke kvinnelige og mannlige utøvere, som var store stjerner og trekkplastre under disse langhelgene. Etter hvert har sporten fått denne typen arrangement rundt om i alle de store skiskytternasjonene i Europa. Også i Holmenkollen er det etablert en slik årlig verdenscuphelg.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.