(eg. 'lasteplass'), en betegnelse som alt på 1500-tallet oppstod på de havner eller strandplasser hvor kjøpstadsborgere og embetsmenn drev regelmessig trelasteksport.

Etter hvert fikk enkelte ladesteder rett til selv å drive trelastutførsel og annen kjøpstadshandel, men vedkommende kjøpmenn måtte ha borgerskap i en kjøpstad.

Alle ladesteder utgjorde administrativt deler av det herred de lå i. Ifølge Grunnloven av 1814 stemte de således sammen med vedkommende landdistrikt. Etter formannskapsloven av 1837 fikk de imidlertid anledning til å opprette egne kommunestyrer, og de gikk deretter inn under betegnelsen byer.

Etter at de særlige byprivilegier falt bort i løpet av 1800-tallet og etter grunnlovsendringen av 1952, da inndelingen i særskilte kjøpstads- og landdistrikter ved stortingsvalgene ble opphevet, ble praktisk talt all rettslig ulikhet mellom by- og landdistrikter avskaffet.

Betegnelsen ladested (og kjøpstad) gikk dermed etter hvert ut av bruk og avløst av ordet by. I 1958, før revisjonen av kommuneinndelingen, var det 20 ladesteder med eget kommunestyre i landet. Disse gikk senere inn i de nye herreds- eller bykommuner, etter 1992 bare kalt kommuner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.