Etter de politiske og økonomiske reformene i 1989 og 1990 har Polen fått en velutviklet struktur av massemedier. I 2016 fikk landet en ny, midlertidig medielov som er et skritt i retning av å gi regjeringen full kontroll over de statlige radio- og fjernsynskanalene, og som har blitt kritisert fra flere hold.

I 1946 ble pressen nasjonalisert sammen med de øvrige nyhetsmediene. Grunnloven av 1952 garanterte pressefrihet, men i virkeligheten ble avisene underlagt streng partikontroll. Regjeringen trakk opp retningslinjene for hva som skulle trykkes, og det ble slått ned på avvik fra partiets linje.

Full pressefrihet ble innført i 1990.

I 2017 var det i alt 59 dagsaviser. Det ble utgitt 460 aviser som ikke kommer ut hver dag. En undersøkelse fra 2017 viste at prosentandelen av polakkene som leste de største avisene, var som følger: Gazeta Wyborcza 17 prosent, Fakt 13 prosent, Super Express 10 prosent, Dziennik Gazeta Prawna 8 prosent og Rzeczpospolita 7 prosent.

Radiosendinger startet i Polen i 1926. Under andre verdenskrig var mediet forbudt, men startet opp igjen i 1944. En andre kanal startet 1949 og en tredje i 1958. I 1995 ble det statlige monopolet på kringkasting opphevet.

I 2017 hadde det statlige kringkastingsselskapet seks riksdekkende radioprogrammer i tillegg til kortbølgesendinger til utlandet. Prøvesendinger med fjernsyn startet i 1952, regulære ukessendinger fra 1953, og daglige sendinger fra 1961. I 2017 hadde det statlige fjernsynet 14 riksdekkende TV-kanaler, medregnet kanaler som sender via kabel. De to største TV-kanalene er TVP 1 og TVP 2. Det er åpnet for privateid lokal radio- og fjernsynsvirksomhet, og det finnes en rekke riksdekkende private radio- og TV-kanaler.

Etter et tidligere vedtak i nasjonalforsamlingen (Sejm) undertegnet president Andrzej Duda 7. januar 2016 en ny midlertidig medialov som trådte i kraft 8. januar 2016. Ifølge den nye loven, som er et skritt i retning av å gi regjeringen full kontroll over de statlige radio- og fjernsynskanaler, vil lederne for disse kanaler bli utnevnt av finansministeren.

Medialoven har fått sterk kritikk fra flere andre EU-land, Europaparlamentets president Martin Schulz og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.