Fremveksten av Polens presse ble lenge hemmet ved at de tidligere russiske områder av landet sosio-økonomisk og kulturelt var mindre utviklet, og hadde hatt en strengere sensur, enn de områder som hadde tilhørt Tyskland og Østerrike. Innen avisverdenen kom derfor Warszawa-pressen til å spille en mindre dominerende rolle enn forholdet er for hovedstedene i de fleste andre land. Den ledende avis i mellomkrigstiden var Illustrowany Kurjer Codzienny i Kraków. De tyske, jødiske og ukrainske minoritetene hadde aviser på sine egne språk. Regjeringens talerør var Gazeta Polska i Warszawa.

I 1946 ble pressen nasjonalisert sammen med de øvrige nyhetsmediene. Grunnloven av 1952 garanterte pressefrihet, men i virkeligheten ble avisene underlagt streng partikontroll. Regjeringen trakk opp retningslinjene for hva som skulle trykkes, og det ble slått ned på avvik fra partiets linje.

Full pressefrihet ble innført i 1990. Pr. februar 2012 var det ni riksdekkende og 346 lokale dagsaviser med et samlet opplag på 69,5 millioner. Størst var Fakt (opplag 535.506), Gazeta Wyborcza (416.288), Super Express (296.002), Rzeczpospolita (175.801) og Dziennik Gazeta Prawna (121.365).

Radiosendinger startet i Polen i 1926, under den annen verdenskrig var mediet forbudt, men startet opp igjen i 1944. En andre kanal startet 1949 og en tredje i 1958. I 1995 ble det statlige monopolet på kringkasting opphevet. Pr. februar 2012 sender det statlige kringkastingsselskapet 6 riksdekkende radioprogrammer i tillegg til kortbølgesendinger til utlandet. Prøvesendinger med fjernsyn startet i 1952; regulære ukessendinger fra 1953, daglig sendinger fra 1961. Pr. februar 2012 har den statlige radioen 6 riksdekkende kanaler og det statlige fjernsynet 10 riksdekkende TV-kanaler, medregnet kanaler som sender via kabel.  De to største TV-kanalene er TVP 1 og TVP 2. Det er åpnet for privateid lokal radio- og fjernsynsvirksomhet, og det finnes en rekke riksdekkende private radio- og TV-kanaler.

Etter et tidligere vedtak i nasjonalforsamlingen (Sejm) undertegnet president Andrzej Duda 7. januar 2016 en ny midlertidig medialov som trådte i kraft 8. januar 2016. Ifølge den nye loven som er et skritt i retning av å gi regjeringen full kontroll over de statlige radio- og fjernsynskanaler, vil lederne for disse kanaler bli utnevnt av finansministeren. Medialoven har fått sterk kritikk fra flere andre EU-land, Europaparlamentets president Martin Schulz og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.