Lastekranen (Stary Zuraw) i Gdansk.

Henning Kulander. fri

Langtorget (Dlugi Targ) i Gdansk.

Henning Kulander. fri

Gdańsk, by i Polen, ved Gdańskbukta (Zatoka Gdańska); 461 489 innb. (2014), danner sammen med Gdynia og Sopot en større byregion, som polakkene omtaler som Trójmiasto (Trippelbyen). Gdańsk ligger ved tidligere hovedarm av elven Wisła (Martwa Wisła, 'Døde Wisła'), som er kanalisert for mindre fartøyer.

Byen er hovedstad i fylket (województwo) Pomorskie og er ved siden av Gdynia Polens største havneby, og fra 1950 er de to byers havneområder blitt administrert under ett. Industrien er betydelig og variert, med blant annet en skipsbyggingsindustri som går tilbake til 1500-tallet.

De tradisjonelle næringer som skipsbygging, petrokjemisk-, kjemisk- og næringsmiddelindustri er fortsatt viktige, men siden 1990-årene har det skjedd en betydelig omstilling til andre næringer, og blant nyere vekstnæringer finnes elektronisk industri, datateknologi, telekommunikasjon, kosmetikk og farmasi.

Gdańsk er i tillegg et viktig utdannings- og kultursenter, med universitet, høyskoler, forskningsinstitutter, nasjonalmuseum, opera, zoologisk hage m.m.

Gdańsk var tidligere kjent for sine arkitektoniske minnesmerker. Etter de store ødeleggelsene under andre verdenskrig, da 90 % av byen ble rasert, er de fleste bygg i dag gjenreist. Dette gjelder blant annet Gamlebyen (Stare Miasto) med sine gavlhus fra 1500–1700-tallet og smale, krokete gater, og det vakre og imponerende Langtorget (Długi Targ). Ved vestsiden av Langtorget er Den gylne port (Złota Brama) fra 1612. Ved østsiden leder Den grønne port (Brama Zielona), som ble bygd på 1560-tallet, til havnefronten ved elven Motława. Her er blant annet Gdansk-kranen (Źuraw Gdański) fra midten av 15. århundre. På motsatt side av elven ligger museumsskipet SS Sołdek. 

Den rikt utsmykkede Mariakirken (1343–1502), for en stor del ødelagt i 1945, er en av de største i Europa (lengde 105 m, bredde 66 m, tårnhøyde 78 m). Byen har også mange andre prektige kirker.  

Gdańsk omtales første gang 980 og ble hansaby på 1200-tallet. I 1308 ble den erobret av Den tyske orden. Fra 1300-tallet av og frem til 1945 blir byen oftest omtalt under sitt tyske navn, Danzig. Etter at polakkene under Kasimir 4 gjenerobret byen i 1466, vokste den kraftig og var under renessansen den mest velstående havneby ved Østersjøen. Byen hadde i 1754 større innbyggertall (77 000) enn noen annen by i Øst-Europa.

I 1793 ble Danzig innlemmet i Preussen. Byen fikk fristatus 1807, men ble etter Wienkongressen i 1815 en del av Vest-Preussen. Etter Versailles-traktaten ble Danzig fra 1919 til 1939 igjen en «fri by» under Folkeforbundets overhøyhet, i tollunion med Polen. Befolkningen var imidlertid 96 % tyskere, og Adolf Hitler forlangte i 1938 at byen skulle innlemmes i Tyskland.

Den annen verdenskrig begynte 1. september 1939 med et tysk angrep på den polske garnisonen på halvøyen Westerplatte, 7 km nord for bykjernen. I løpet av krigsårene ble størstedelen av den polske befolkningen i byen deportert, og den jødiske befolkningen, som allerede i 1930-årene var blitt forfulgt, ble sendt til konsentrasjonsleire og drept. Mot slutten av mars 1945 ble byen trukket inn i kampene om Øst-Pommern, og etter harde kamper erobret av den røde armé. Det meste av byens gamle sentrumsbebyggelse ble lagt i ruiner. Etter fredsslutningen ble størstedelen av den gjenværende tyske befolkningen fordrevet.

34 km øst for Gdańsk var konsentrasjonsleiren Stutthof. Under andre verdenskrig ble 271 norske politimenn sendt til denne leiren, som ble frigjort 25. april 1945. 

Etter 1945 har byen vært under Polen. Gdańsk var i etterkrigstiden åsted for politiske og sosiale uroligheter, blant annet i 1956 og 1970. I desember 1970 ble minst 42 personer drept og minst 1.000 personer skadet av polske soldater og polsk politi, da de demonstrerte i Gdańsk, Gdynia, Szszecin og Elbląg mot økte matvarepriser. Et 42 m høyt monument (tre kors med ankere) - Monumentet for falne skipsverftsarbeiderne - ble avduket 16. desember 1980 til minne om de arbeidere som ble drept under disse demonstrasjonene utenfor verftet. Leninverftet ble i 1980 utgangspunkt for de hendelser som førte til stiftelsen av den frie fagbevegelsen Solidaritet under ledelse av Lech Wałesa. Han har et kontor ved Langtorget (Długi Targ). I august 2014 åpnet Europeisk Solidaritetssenter, som er et moderne museum med en permanent utstilling som viser Solidaritets historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.