Schengen-avtalen, avtale som avskaffer grensekontroll av personer mellom medlemslandene, etter mønster fra den nordiske passunionen, og etablerer et omfattende politisamarbeid. Den ble inngått 1990 i Schengen, Luxembourg, mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg. Senere tiltrådt av Spania og Portugal, deretter Italia, Hellas og Østerrike og deretter av Sverige, Finland og Danmark. Schengen-konvensjonen ble på EUs toppmøte i Amsterdam 1997 tatt inn i EUs traktatgrunnlag, noe som fikk konsekvenser for land utenfor EU (dvs. Norge og Island). Norge og Island har egne assosieringsavtaler, og Schengen-avtalen omfattet dermed 15 land da den trådte i kraft våren 2001. Ni av de ti nye medlemslandene i EU fra 2004 (Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia og Malta) er en del av Schengen-systemet fra 2008. Kypros skal ikke være med i Schengen foreløpig. For Bulgaria og Romania, som er medlem av EU fra 2007, er det heller ikke satt noen dato for eventuell inntreden i Schengen-systemet. Høsten 2008 sluttet også Sveits seg til Schengen-avtalen, som dermed omfatter 25 land (2009).
Innhold
Avtalen avskaffer grensekontrollen av personer og gods mellom landene og åpner for et omfattende politisamarbeid. Europas to passfrihetsområder knyttes sammen, men man trenger fortsatt pass til land som Storbritannia, Irland og Sveits. For trafikk inn og ut av Schengen-området er det passkontroll både ved inn- og utreise. De praktiske konsekvensene av Schengen-avtalen blir derfor for folk flest at man slipper passkontroll. Det er også lettere for asylsøkere med oppholdstillatelse i ett Schengen-land å reise til et annet, og tilsvarende at myndighetene i ett land har anledning til å avvise asylsøkere som har fått avslag i et annet Schengen-land. Avtalen innebærer også etter hvert felles regler når det gjelder bekjempelse av terrorisme, ulovlig narkotikahandel og andre former for grov internasjonal kriminalitet. Bl.a. vil politipatruljer få anledning til å forfølge personer over landegrensen på et ferskt spor og til å drive observasjon av mistenkte. Slik virksomhet er likevel underlagt nasjonal kontroll, og utenlandske politifolk kan ikke utøve politimyndighet på fremmed territorium, f.eks. arrestasjon. Samarbeidsformene som omtales i Schengen-avtalen kan spesifiseres og modereres i bilaterale avtaler mellom de ulike partene. I Schengen-samarbeidet har partene også opprettet et register over ettersøkte personer og stjålne gjenstander, det såkalte Schengen Information System (SIS).
Den første Schengen-avtalen fra 1985 avskaffet regulær tollkontroll for EF-borgere på grensen mellom de fem landene.