Aleksandr Lukasjenko

Faktaboks

Aleksandr Lukasjenko

Aljaksandr Lukasjenka (tilsvarer hviterussisk skrivemåte)

Alexander Lukashenko, Alyaksandr Lukashenka (engelsk transkripsjon)

Uttale
lukasjˈenko
Født
30. august 1954, Kopys, Sovjetunionen (nå i Hviterussland)
Aleksandr Lukasjenko er president i Hviterussland siden 1994. Foto fra 2010.
Av /NTB.

Artikkelstart

Aleksandr Lukasjenko er en hviterussisk politiker. Han er Hviterusslands president siden 1994.

Lukasjenko har blitt sterkt kritisert for sin autoritære lederstil, sin undertrykkelse av politisk opposisjon og frie medier og manglende respekt for menneskerettigheter. Lukasjenko har avfeid kritikken ved å hevde at Hviterussland trenger en sterk leder. Hans populistiske stil har samtidig ført til at han nyter betydelig støtte i deler av befolkningen, idet man mener han har spart Hviterussland for den utøylede kapitalismen og det økonomiske kaos som i en periode preget enkelte andre stater i det tidligere Sovjetunionen.

Bakgrunn

Lukasjenko er utdannet lærer og agronom. Han tjenestegjorde i de sovjetiske grensestyrkene i årene 1975–1977 og 1980–1982. I 1977–1978 komsomol-leder i Mahiljou (russisk Mogiljov). Han var medlem av det hviterussiske kommunistpartiet i perioden 1979–1991. I 1982 ble han visedirektør på kolkosbruk (kollektivbruk), og i perioden 1987–1994 var han sovkhos-direktør i Mahiljou.

I 1990 ble Lukasjenko valgt inn i Hviterusslands øverste sovjet. I 1993 ble han leder for en parlamentskommisjon for bekjempelse av korrupsjon. I januar 1994 førte korrupsjonsanklager fremsatt av Lukasjenko til at parlamentsformann Stanislaw Sjusjkevitsj, Hviterusslands daværende statsoverhode, ble tvunget til å gå av. Beskyldningene viste seg senere å være grunnløse.

President

Lukasjenko har hele sin presidentperiode hatt et nært samarbeid med Russland. Her sammen med Russlands president Vladimir Putin i 2004.
Av /NTB.

Etter innføringen av et nytt presidentembete i 1994 ble Lukasjenko valgt til landets første president. Lukasjenko satte umiddelbart i gang med å reversere de økonomiske reformene og å gjeninnføre en sovjetisk planøkonomi med priskontroll og sterk statlig regulering. Han ønsket også å tone ned det hviterussiske nasjonale prosjektet. I 1995 organiserte han en folkeavstemning som førte til at de nye hviterussiske statssymbolene ble erstattet med sovjetiske (men uten hammer og sigd), og at russisk ble sidestilt med hviterussisk som statsspråk.

Lukasjenkos politikk ble møtt med sterk opposisjon i parlamentet. For å utmanøvrere parlamentet gjennomførte Lukasjenko i 1996 en ny folkeavstemning om endringer i grunnloven. På denne måten fikk Lukasjenko forlenget sin inneværende embetsperiode til 2001 og rett til å oppløse parlamentet. Det øverste sovjet ble deretter erstattet av et håndplukket, Lukasjenko-lojalt parlament. Måten folkeavstemningen ble gjennomført på, førte til at USA og EU nektet å anerkjenne det nye parlamentet som legitimt. Forholdet til Vesten ble ytterligere forverret etter at Lukasjenko i 1998 kastet ut en rekke vestlige ambassadører fra deres respektive residenser. Da Lukasjenko i 2002 utviste OSSE-delegasjonen fra Minsk, førte dette til at USA og EU utstedte innreiseforbud for Lukasjenko. Samtidig har han bevart et tradisjonelt fiendebilde av Vesten og kommet med kraftige retoriske utspill i forbindelse med Kosovo-krisen og krigen i Irak.

Lukasjenko har på 2000-tallet hatt en suveren posisjon i hviterussisk politikk og vunnet samtlige presidentvalg i første valgrunde, med solid margin. I 2001 fikk han 77 prosent av stemmene, i 2006 fikk han 84 prosent, i 2010 fikk han 80 prosent, i 2015 fikk han 83 prosent og i 2020 fikk han 80 prosent. Alle valgene har blitt kritisert av OSSE for ikke å leve opp til internasjonale standarder. Parallelt med parlamentsvalget i 2004 ble det gjennomført en folkeavstemning om å fjerne begrensningen på to embetsperioder for presidenten. Etter at dette forslaget ble vedtatt (offisielt stemte 77 prosent for), ble det åpnet for at Lukasjenko kunne stille til valg for en tredje presidentperiode i 2006.

På 2000-tallet har Lukasjenkos store utenrikspolitiske utfordring vært å balansere de tette relasjonene med Russland for å sikre Hviterusslands uavhengighet. Landet har nytt godt av billige råvarer og gunstige tollavtaler med Russland, men Lukasjenko har vært mindre entusiastisk når Russland har gått til militære aksjoner i nabolandene. Blant annet har Hviterussland under Lukasjenkos ledelse nølt med å anerkjenne innlemmelsen av Krim-halvøya i Russland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Martin Paulsen

Artikkelen bør endre navn til Aljaksandr Lukasjenka — den hviterussiske skrivemåten av presidentens navn — for å komme i overensstemmelse med de andre artiklene om Hviterussland, hvor vi bruker hviterussisk.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg