Aleksandr Lukasjenko

Faktaboks

Aleksandr Lukasjenko

Aljaksandr Lukasjenka (tilsvarer belarusisk skrivemåte)

Alexander Lukashenko, Alyaksandr Lukashenka (engelsk transkripsjon)

Uttale
lukasjˈenko
Født
30. august 1954, Kopys, Sovjetunionen (nå i Belarus)
Aleksandr Lukasjenko er president i Belarus siden 1994. Foto fra 2010.
Av /NTB.

Artikkelstart

Aleksandr Lukasjenko er en belarusisk politiker. Han er Belarus' president siden 1994.

Lukasjenko har blitt sterkt kritisert for sin autoritære lederstil, sin undertrykkelse av politisk opposisjon og frie medier, og manglende respekt for menneskerettigheter. Lukasjenko har avfeid kritikken ved å hevde at Belarus trenger en sterk leder. Hans populistiske stil har samtidig ført til at han nyter betydelig støtte i deler av befolkningen, idet man mener han har spart Belarus for den utøylede kapitalismen og det økonomiske kaos som i en periode preget enkelte andre stater i det tidligere Sovjetunionen.

Bakgrunn

Lukasjenko er utdannet lærer og agronom. Han tjenestegjorde i de sovjetiske grensestyrkene i årene 1975–1977 og 1980–1982. I 1977–1978 komsomol-leder i Mahiljou (russisk Mogiljov). Han var medlem av det belarusiske kommunistpartiet i perioden 1979–1991. I 1982 ble han visedirektør på kolkosbruk (kollektivbruk), og i perioden 1987–1994 var han sovkhos-direktør i Mahiljou.

I 1990 ble Lukasjenko valgt inn i Belarus' øverste sovjet. I 1993 ble han leder for en parlamentskommisjon for bekjempelse av korrupsjon. I januar 1994 førte korrupsjonsanklager fremsatt av Lukasjenko til at parlamentsformann Stanislaw Sjusjkevitsj, Belarus' daværende statsoverhode, ble tvunget til å gå av. Beskyldningene viste seg senere å være grunnløse.

President

Lukasjenko har hele sin presidentperiode hatt et nært samarbeid med Russland. Her sammen med Russlands president Vladimir Putin i 2004.
Av /NTB.

Flagget i hvitt-rødt-hvitt brukes ofte under protester mot landets autoritære regime. Flaggene er noen ganger belagt med landets tidligere våpen (se bildet). Foto fra en demonstrasjon mot president Aleksandr Lukasjenko i 2020.

Etter innføringen av et nytt presidentembete i 1994 ble Lukasjenko valgt til landets første president. Lukasjenko satte umiddelbart i gang med å reversere de økonomiske reformene og å gjeninnføre en sovjetisk planøkonomi med priskontroll og sterk statlig regulering. Han ønsket også å tone ned det belarusiske nasjonale prosjektet. I 1995 organiserte han en folkeavstemning som førte til at de nye belarusiske statssymbolene ble erstattet med sovjetiske (men uten hammer og sigd), og at russisk ble sidestilt med belarusisk som statsspråk.

Lukasjenkos politikk ble møtt med sterk opposisjon i parlamentet. For å utmanøvrere parlamentet gjennomførte Lukasjenko i 1996 en ny folkeavstemning om endringer i grunnloven. På denne måten fikk Lukasjenko forlenget sin inneværende embetsperiode til 2001 og rett til å oppløse parlamentet. Det øverste sovjet ble deretter erstattet av et håndplukket, Lukasjenko-lojalt parlament. Måten folkeavstemningen ble gjennomført på, førte til at USA og EU nektet å anerkjenne det nye parlamentet som legitimt. Forholdet til Vesten ble ytterligere forverret etter at Lukasjenko i 1998 kastet ut en rekke vestlige ambassadører fra deres respektive residenser. Da Lukasjenko i 2002 utviste OSSE-delegasjonen fra Minsk, førte dette til at USA og EU utstedte innreiseforbud for Lukasjenko. Samtidig har han bevart et tradisjonelt fiendebilde av Vesten og kommet med kraftige retoriske utspill i forbindelse med Kosovo-krisen og krigen i Irak.

Lukasjenko hadde fra 2000-tallet en suveren posisjon i belarusisk politikk og vant samtlige presidentvalg i første valgrunde, med solid margin. I 2001 fikk han 77 prosent av stemmene, i 2006 fikk han 84 prosent, i 2010 fikk han 80 prosent, i 2015 fikk han 83 prosent og i 2020 fikk han 80 prosent. Alle valgene har blitt kritisert av OSSE for ikke å leve opp til internasjonale standarder. Parallelt med parlamentsvalget i 2004 ble det gjennomført en folkeavstemning om å fjerne begrensningen på to embetsperioder for presidenten. Etter at dette forslaget ble vedtatt (offisielt stemte 77 prosent for), ble det åpnet for at Lukasjenko kunne stille til valg for en tredje presidentperiode i 2006.

Etter 2000 har Lukasjenkos store utenrikspolitiske utfordring vært å balansere de tette relasjonene med Russland med ønsket om å sikre Belarus uavhengighet. Landet har nytt godt av billige råvarer og gunstige tollavtaler med Russland, men Lukasjenko har vært mindre entusiastisk når Russland har gått til militære aksjoner i nabolandene. Blant annet har Belarus under Lukasjenkos ledelse nølt med å anerkjenne innlemmelsen av Krim-halvøya i Russland.

Lukasjenko kom under sterkt press i etterkant av presidentvalget i 2020, da opposisjonen mobiliserte til store demonstrasjoner mot valgfusk. Demonstrasjonene var de største i landets historie som selvstendig land, men Lukasjenko klarte etter hvert å få kontroll på situasjonen gjennom utstrakt bruk av vold mot demonstrantene og arrestasjoner. I løpet av høsten 2020 ble flere mennesker drept etter sammenstøt med politi, flere titusener ble arrestert og tallet på politiske fanger ble mangedoblet. Den harde undertrykkelsen av Lukasjenkos politiske motstandere skapte reaksjoner i Vesten og førte til omfattende sanksjoner, også mot Lukasjenko personlig. Etter valget er ikke Lukasjenko lenger anerkjent av EU, Storbritannia, USA eller Norge som rettmessig president i Belarus.

Russlands krig mot Ukraina i februar 2022 ga Lukasjenko nye utfordringer. Belarus hadde i tiden før krigen brøt ut gitt Russland adgang til å bruke belarusiske militærbaser i forbindelse med militærøvelser og den spente situasjonen mellom Russland og vestlige makter. Da Russland angrep Ukraina gjorde de også det fra belarusisk territorium og trakk dermed Belarus inn i konflikten. Lukasjenko uttalte senere at ingen hadde konsultert ham om dette før angrepet fant sted. Samtidig understreket han at belarusiske styrker ikke deltok i krigen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Martin Paulsen

Artikkelen bør endre navn til Aljaksandr Lukasjenka — den hviterussiske skrivemåten av presidentens navn — for å komme i overensstemmelse med de andre artiklene om Hviterussland, hvor vi bruker hviterussisk.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg