Europaparlamentet

Europaparlamentet, parlamentarisk forsamling i EU, opprettet 1958, velges fra 1979 i direkte valg i de enkelte medlemsland. Valgperioden er fem år. 14 av 16 årlige plenumsmøter holdes i Strasbourg og to i Brussel, mens de fleste komitemøtene avholdes i Brussel. Parlamentet har økt mandattallet i takt med antall medlemsland, og nådde 785 mandater etter medlemsutvidelsen i 2007. Ved valgene til Europaparlamentet i 2009 var antallet redusert til 736. Disse er fordelt etter folketallet, men med en tilleggskvote for små land. For fordelingen mellom medlemslandene, se tabellen.

Europaparlamentet består av parlamentarikere fra medlemslandene og er verdens største i sitt slag. Medlemmene av parlamentet er organisert i politiske grupper etter politisk tilhørighet, ikke etter hvilket land de kommer fra. Det finnes i dag sju slike politiske grupper i Europaparlamentet. Noen medlemmer av parlamentet er ikke tilknyttet noen av disse gruppene. Ingen kan være medlem av flere grupper samtidig. For informasjon om de forskjellige partigruppene, se partigrupper i Europaparlamentet.

De ulike gruppene er organisert med sin egen struktur og eget sekretariat. Medlemmene av parlamentet tildeles plass i salen ut fra sin politiske tilknytning. For å kunne etablere en politisk gruppe kreves 25 medlemmer og at minst en fjerdedel av medlemsstatene er representert.

Parlamentet har beslutningsmyndigheten i lovsaker, godkjenner EUs budsjetter og er kontrollinstans for Kommisjonen. Videre har det til oppgave å godkjenne nye medlemsland og traktater med tredjeland. Sakene forberedes i fagkomiteer, og alle typer plenumsvedtak fattes med simpelt flertall. Parlamentsmedlemmene er gruppert etter partitilhørighet, ikke etter hjemland. Parlamentet er EUs eneste folkevalgte organ og har, i forbindelse med integrasjonsprosessen og grunnlovstraktaten, fått stadig mer reell makt.

Valgene til Europaparlamentet foregår i de enkelte medlemsland etter tilnærmet like regler med forholdstallsvalg på partilister (Irland har valg i enmannskretser). Sperregrensen er 5 prosent. Valgene kan foregå på ulike dager, men stemmene telles opp på likt. Valgdeltakelsen har vært usedvanlig lav ved disse valgene; samtidig har det vært til dels mange proteststemmer. Valgene holdes ofte sammen med lokale valg i medlemslandene, men sjelden samtidig med nasjonale valg. Det gjør at sammensetningen i Europaparlamentet er forskjellig fra summen av medlemslandenes nasjonalforsamlinger.