Missil. V-2, verdens første store ballistiske missil, brukt av tyskerne mot mål i Storbritannia fra høsten 1944 til våren 1945.

Anon. Begrenset gjenbruk

Honest John, et amerikansk missil som var i bruk i det norske forsvar til 1964. Det hadde en rekkevidde på 30 km, og missilhodet kunne utstyres med atomladning.

Anon. Begrenset gjenbruk

Det store amerikanske MX-missilet. Det består av fire trinn, og kan medføre ti stridshoder med atomladninger på 350 kilotonn. Rekkevidden skal være vel 13 000 km.

Anon. Begrenset gjenbruk

Missil, prosjektil; rakettvåpen. Egentlig en gjenstand eller et våpen som kan kastes eller sendes ut fra en maskin mot et mål; nå brukt om selvdrevne, styrte våpen (eng. guided missiles). Historiens første virkelige missil var Tysklands ballistiske V-2, brukt mot slutten av den annen verdenskrig. Rakettdrevne våpen før denne tid kalles rakettvåpen.

Man regner nå med fire hovedkategorier missiler: 1) luft-til-luft, 2) luft-til-overflate, 3) overflate-til-luft og 4) overflate-til-overflate. Kategorien overflate-til-overflate er igjen oppdelt i strategiske missiler og taktiske missiler.

Strategiske missiler er alltid ballistiske, dvs. at de følger ballistiske baner fra det øyeblikk siste motor i raketten er utbrent (se ballistisk missil). Store taktiske missiler vil også være ballistiske (og kan benyttes mot strategiske mål selv om rekkevidden er kort), mens mindre taktiske missiler (f.eks. antitankvåpen) som regel vil være rakettdrevne hele veien mot målet.

Flere typer styresystemer er i bruk. Luft-til-luft-missiler kan f.eks. styre etter en varmekilde i form av eksosgassene fra en jetmotor i et fiendtlig fly (infrarød heiming). Luft-til-overflate-missiler kan være radiostyrt av flymannskapet ved hjelp av et fjernsynskamera i missilnesen. Overflate-til-luft-missiler kan styres av radarstasjoner på bakken eller være selvstyrte. Når det gjelder overflate-til-overflate-missiler, er de strategiske missiler og de større taktiske som regel styrt av treghetssystemer, mens også GPS eller tilsvarende kan være i bruk. Små taktiske, f.eks. antitankvåpen, kan være linestyrt.

Selv mindre missiler kan medføre nukleære stridshoder. Slike stridshoder finnes i alle strategiske missiler, mens større taktiske missiler kan medføre så vel nukleære som kjemiske eller biologiske ladninger. Strategiske missiler kan ha flerdelte stridshoder (opptil 10) kalt MIRV eller MRV, eller en kombinasjon av virkelige stridshoder og narrestridshoder som alle gir samme indikasjon på fiendtlige radarskjermer.

Strategiske missiler kan ha rekkevidder på over 16 000 km og omtales ofte som langdistansemissiler eller interkontinentale ballistiske missiler, etter den amerikanske betegnelsen ICBM, (Intercontinental Ballistic Missile). Tilsvarende betegnelser for ballistiske missiler med kortere rekkevidde er IRBM (Intermediate Range Ballistic Missile, 2400–5500 km), MRBM (Medium Range Ballistic Missile, 800–2400 km) og SRBM (Short Range Ballistic Missile, 150–800 km).

Ballistiske missiler som sendes opp fra undervannsbåter (neddykket eller i overflatestilling) kalles SLBM (Submarine Launched Ballistic Missile). Cruise-missiler er såkalte aerodynamiske missiler drevet av en jetmotor; de flyr vanligvis i lav høyde (for å unngå radar-deteksjon) og har rekkevidder på 50–ca. 1000 km.

Den truende økningen i antallet langdistansemissiler og nukleære stridshoder som fant sted i USA og Sovjetunionen under den kalde krigen, er snudd til en reduksjon som følge av START-forhandlingene, se også INF-avtalen. Spredningen av taktiske ballistiske missiler og cruise-missiler oppfattes imidlertid som en økende trussel.

Av missiler i det norske forsvar kan nevnes Hærens antitankvåpen TOW 1 og 2 samt ERYX, Sjøforsvarets overflate-til-luft-missiler Evolved Sea Sparrow og Mistral samt overflate-til-overflate-missilene Pingvin 1 og 2 samt Hellfire. Sjøforsvaret deltar også i utviklingen av NSM (Nye Sjømålsmissiler). Av Luftforsvarets våpen kan nevnes luft-til-luft-missilene AMRAAM og Sidewinder, luft-til-overflate-missilet Pingvin MK3 samt overflate-til-luft-missilsystemene NASAMS og Bofors Robot 70.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.