I juni 1941 gikk Tyskland til angrep på Sovjetunionen i Operasjon Barbarossa. Smolensk-trakten kom under tysk kontroll alt i juli. I april 1943 ble sovjetiske krigsfanger og landsbyboere satt til å grave der de tyske okkupantene hadde fått nyss om at det lå soldater begravd. Hundrevis av lik i polske uniformer ble umiddelbart funnet. Den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels ble underrettet og det ble raskt utarbeidet en strategi som gikk ut på å bruke massegravene i Katyń for å forsøke å slå en kile inn i det skjøre samarbeidet mellom sovjetmyndighetene og den polske eksilregjeringen i London. Den 13. april meldte tysk radio at det var funnet 12 000 polske offiserer henrettet av NKVD ( riktig tall var ca. 4 100). To dager seinere meldte det sovjetiske nyhetsbyrået, Sovinformbiuro, at det dreide seg om polske offiserer i tysk krigsfangenskap.
Goebbels innkalte en ekspertkommisjon av tolv leger fra okkuperte og allierte land for å besøke Katyń og obdusere lik for å fastslå dødsårsak og -tidspunkt. Påkledning, manglende myggstikk, dagbøker og annet tydet på at tidspunktet var mars-april 1940, altså før den tyske okkupasjonen. Dette ble bekreftet av polske representanter fra Røde Kors, som fikk besøke åstedet.
General Władysław Anders, som siden 1941 hadde bygget opp de polske styrkene i Sovjetunionen blant deporterte og GULag-fanger, ga ordre til at det skulle feires messe for dem som var blitt henrettet. Den polske eksilregjeringen henvendte seg til Det internasjonale Røde Kors for å få i stand en undersøkelse. Storbritannias statsminister Winston Churchill var opptatt av å ha gode forbindelser til Sovjetunionen, som var en militær nøkkelalliert, men også av å forhindre et brudd mellom den polske eksilregjeringen og Moskva. Derfor sørget han for å få den polske eksilregjeringen til å trekke tilbake henvendelsen til Røde Kors, noe han underrettet Stalin om på slutten av april 1943. Dette var til ingen nytte ettersom Stalin alt hadde gitt ordre til et diplomatisk brudd med den polske eksilregjeringen, noe Goebbels så på en seier for sin strategi.
Etter at de sovjetiske styrkene gjenerobret Smolensk-regionen, der Katyń ligger, i september 1943, ble det satt ned en undersøkelseskommisjon på høyt nivå for å undersøke «skytingen av polske krigsfanger foretatt av de fascistiske tyske okkupantene». Kommisjonen ble ledet av den anerkjente sjefkirurgen i Den røde armé, Nikolai Burdenko. Blant medlemmene var folkekommissæren for utdanning Vladimir Potjomkin, Sergej Kolesnikov fra sovjetisk Røde Kors/Røde Halvmåne, metropolitt Nikolaj og forfatteren Aleksej Tolstoj. Representanter for Sovjetunionens allierte inngikk ikke i Burdenko-kommisjonen. Forbundet for polske patrioter, som var opprettet av polske kommunister i Sovjetunionen samme år, var heller ikke representert.
Rapporten kom i 1944, og slo fast at de polske offiserene var blitt henrettet av de tyske okkupantene høsten 1941. Denne rapporten lå siden til grunn for den offisielle sovjetiske versjonen om Katyń, som stod ved lag helt fram til 1990.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.