De første spor av metallutvinningNorge finnes i Oslofeltet der det sannsynligvis ble skjerpet på sølv og jern fra 1200-tallet. I middelalderen var oftest kalkstein eller kleberstein byggemateriale for kirker blant annet Nidarosdomen.

Den første ordinære gruve var Gullnes KobberverkTelemark 1524-37. I 1538 oppsto de første mutingssedler for skjerping. I 1539 ble den første bergordning innført.Akersberg gruve og gruvene i Telemark er nevnt i Agricolas publikasjon i 1556. Fossum jernverk i Skien ble etablert i 1542 og Hakadal omtrent samtidig. En tid var det 18 små jernverk i drift på bl. a. NæsFossumUlefossFritzøeBærumEidsvoll og Froland. De var basert på trekullsmelting.På Ytterøy i Trondheimsfjorden ble det utvunnet kobber tidlig på 1500-tallet.

Kobberforekomstene i Trøndelag ble drevet fra begynnelsen av 1600-tallet; Kvikne kobberverk 1630, Røros Kobberverk 1644, Løkken Verk Verk 1652, Selbu 1713 og Folldal 1741.Den første effektive masovn ble reist ved Bærums Verk i 1622. Sølvforekomsten i Sandsvær i Kongsberg ble funnet i 1623.

Bygningsstein fra fjordene langs sørlandskysten ble eksportert til bl. a. Amsterdam.I 1675 ble funnet kobberforekomster ved Åsterudtjern på Holleia i Ringerike.

I årene 1737-1815 ble alunskifer brutt ved Alunverket i Ekebergskrenten i Oslo. Fra 1753 ble marmor drevet i Lier bl. a. til  Marmorkirken i København. Farrisdammen i Larvik ble bygget i betong i 1767. I 1773 ble Blaafarveværket etablert for utvinning av kobolt. I 1789 ble gruvene ved Åsterudtjern på Holleia i Ringerike utvidet for produksjon av kobolt.

Fra 1842 ble nordmarkitt fra Grefsen og Grorud i Christiania anvendt til bygninger i Hamburg og til Oscarsborg festning. Fra 1870-tallet var iddefjordsgranitt dominerende som bygningsstein. I 1840-50-årene ble svovelkis tatt ut fra Ytterøen gruver for produksjon av svovelsyre ved Leren Kromfabrikk i Trondheim. Produksjon av svovelsyre kom i gang ved Lysaker Chemiske Fabrik i 1858. Svovelkis ble brutt fra 1865 på Vigsnes og senere på Varaldsøy og på StordSulitjelma Gruber kom i drift i 1888. På 1890-tallet fulgte Kjøli gruve og Killingdal grube nord for Røros, ca. 1900 Løkken Verk og Folldal Verk.På 1800-tallet fikk koboltproduksjonen et oppsving, og etterhvert kom også nikkelgruver i drift: Ringerike Nikkelverk, senere i Bamble, Askim, Sigdal, Evje og tilslutt Senja og Skjækerdalen.Leeren Chromfabrik ved Lerfossen i Trondheim startet produksjon av krom-farger i 1837 og kjøpte krom fra Feragenfeltet ved Røros og Alvdal.På midten av 1800-tallet ble et stort antall apatitt-forekomster funnet og utnyttet i Kragerø-området til gjødsel-produksjon. I 1872 ble apatittforekomst funnet i Ødegården i Bamble.

Norsk Jernverk ble etablert i 1946 og startet drift på magnetitt og hematitt i Mo i Rana i 1964 på malm fra Dunderlandsdalen. A/S Sydvaranger (1907) ble Norges største bergverk.På begynnelsen av 1900-tallet ble titan-malm brutt i Kragerøfeltet. Rutil kom fra bl.a. Blåfjell gruver i Sogndal, fra 1916 ilmenitt fra Storgangen i Egersundfeltet og fra 1960 Tellnes. På begynnelsen av 1900-tallet ble en rekke molybden-forekomster satt i produksjon; Kvina og Knaben, og i Telemark; Dalen og Bandaksli. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ble stiftet i 1916. I 1931 ble det bygget et smelteverk i Thamshavn der svovel ble utvunnet direkte fra svovelkis. Fra 1950-tallet ble en rekke kis- og kobberforekomster satt i produksjon: BleikvassliSkorovasTverrfjelletBidjovaggeJoma, Lergruvbakken på Røros og Repparfjord.I 1988 startet Nikkel og Olivin AS brudd på noritt i Ballangen i Nordland for utvinning av nikkel, kobber, olivin og pukk.

I dag gir naturstein størst inntekter fra bergindustrien. Larvikitt (1906), Iddefjordsgranitt, granitt fra Flisa og Trysil. Skifer brytes på Otta og i Oppdal. I Trøndelag og Nordland gir marmor størst eksportinntekt. I Alta brytes kvartsskifer. I Hellvik mellom Egersund og Sirevåg drives ut kvitstein i form av labradoritt, som knuses til singel og eksporteres til flere land, der den brukes til veidekke (hvit asfalt) og i bygningsindustrien.Det meste av kalksteinen i Norge går til sementproduksjon. Franzefoss Bruk A/S tar ut kalk i Brevik og Bærum. I Møre og Romsdal produseres Hustadkalk. Videre produseres kalk i Verdal i Trøndelag, og i Nordland produseres kalk fra Drevja i sør til Kjøpsvik i nord. Norsk Jernverk driver også et kalkbrudd i Mo i Rana.A/S Olivin ble etablert i 1948 og startet uttak av olivin (dunitt) i Vanylven. Kvarts og feltspat med høy renhet til porselen-produksjon er tatt ut på begge sider av Oslofjorden siden 1700-tallet. Pegmatitt-ganger gir råstoff til blant annet Porsgrunds Porselænsfabrik AS som ble etablert i 1885. De senere år brukes i stedet nefelinsyenitt til keramisk industri. På Stjernøy i Troms startet North Cape Minerals AS produksjon i 1961.

  • Bjørn Ivar Berg (red.): Bergverk i Norge - kulturminner og historie. Fagbokforlaget 2016.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.