De første spor av metallutvinningNorge finnes i Oslofeltet der det sannsynligvis ble skjerpet på sølv og jern fra 1200-tallet. I middelalderen var oftest kalkstein eller kleberstein byggemateriale for kirker blant annet Nidarosdomen.

Den første ordinære gruve var Gullnes KobberverkTelemark 1524-37. I 1538 oppsto de første mutingssedler for skjerping. I 1539 ble den første bergordning innført.Akersberg gruve og gruvene i Telemark er nevnt i Agricolas publikasjon i 1556. Fossum jernverk i Skien ble etablert i 1542 og Hakadal omtrent samtidig. En tid var det 18 små jernverk i drift på bl. a. NæsFossumUlefossFritzøeBærumEidsvoll og Froland. De var basert på trekullsmelting.På Ytterøy i Trondheimsfjorden ble det utvunnet kobber tidlig på 1500-tallet.

Kobberforekomstene i Trøndelag ble drevet fra begynnelsen av 1600-tallet; Kvikne kobberverk 1630, Røros Kobberverk 1644, Løkken Verk Verk 1652, Selbu 1713 og Folldal 1741.Den første effektive masovn ble reist ved Bærums Verk i 1622. Sølvforekomsten i Sandsvær i Kongsberg ble funnet i 1623.

Bygningsstein fra fjordene langs sørlandskysten ble eksportert til bl. a. Amsterdam.I 1675 ble funnet kobberforekomster ved Åsterudtjern på Holleia i Ringerike.

I årene 1737-1815 ble alunskifer brutt ved Alunverket i Ekebergskrenten i Oslo. Fra 1753 ble marmor drevet i Lier bl. a. til  Marmorkirken i København. Farrisdammen i Larvik ble bygget i betong i 1767. I 1773 ble Blaafarveværket etablert for utvinning av kobolt. I 1789 ble gruvene ved Åsterudtjern på Holleia i Ringerike utvidet for produksjon av kobolt.

Fra 1842 ble nordmarkitt fra Grefsen og Grorud i Christiania anvendt til bygninger i Hamburg og til Oscarsborg festning. Fra 1870-tallet var iddefjordsgranitt dominerende som bygningsstein. I 1840-50-årene ble svovelkis tatt ut fra Ytterøen gruver for produksjon av svovelsyre ved Leren Kromfabrikk i Trondheim. Produksjon av svovelsyre kom i gang ved Lysaker Chemiske Fabrik i 1858. Svovelkis ble brutt fra 1865 på Vigsnes og senere på Varaldsøy og på StordSulitjelma Gruber kom i drift i 1888. På 1890-tallet fulgte Kjøli gruve og Killingdal grube nord for Røros, ca. 1900 Løkken Verk og Folldal Verk.På 1800-tallet fikk koboltproduksjonen et oppsving, og etterhvert kom også nikkelgruver i drift: Ringerike Nikkelverk, senere i Bamble, Askim, Sigdal, Evje og tilslutt Senja og Skjækerdalen.Leeren Chromfabrik ved Lerfossen i Trondheim startet produksjon av krom-farger i 1837 og kjøpte krom fra Feragenfeltet ved Røros og Alvdal.På midten av 1800-tallet ble et stort antall apatitt-forekomster funnet og utnyttet i Kragerø-området til gjødsel-produksjon. I 1872 ble apatittforekomst funnet i Ødegården i Bamble.

Norsk Jernverk ble etablert i 1946 og startet drift på magnetitt og hematitt i Mo i Rana i 1964 på malm fra Dunderlandsdalen. A/S Sydvaranger (1907) ble Norges største bergverk.På begynnelsen av 1900-tallet ble titan-malm brutt i Kragerøfeltet. Rutil kom fra bl.a. Blåfjell gruver i Sogndal, fra 1916 ilmenitt fra Storgangen i Egersundfeltet og fra 1960 Tellnes. På begynnelsen av 1900-tallet ble en rekke molybden-forekomster satt i produksjon; Kvina og Knaben, og i Telemark; Dalen og Bandaksli. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ble stiftet i 1916. I 1931 ble det bygget et smelteverk i Thamshavn der svovel ble utvunnet direkte fra svovelkis. Fra 1950-tallet ble en rekke kis- og kobberforekomster satt i produksjon: BleikvassliSkorovasTverrfjelletBidjovaggeJoma, Lergruvbakken på Røros og Repparfjord.I 1988 startet Nikkel og Olivin AS brudd på noritt i Ballangen i Nordland for utvinning av nikkel, kobber, olivin og pukk.

I dag gir naturstein størst inntekter fra bergindustrien. Larvikitt (1906), Iddefjordsgranitt, granitt fra Flisa og Trysil. Skifer brytes på Otta og i Oppdal. I Trøndelag og Nordland gir marmor størst eksportinntekt. I Alta brytes kvartsskifer. I Hellvik mellom Egersund og Sirevåg drives ut kvitstein i form av labradoritt, som knuses til singel og eksporteres til flere land, der den brukes til veidekke (hvit asfalt) og i bygningsindustrien.Det meste av kalksteinen i Norge går til sementproduksjon. Franzefoss Bruk A/S tar ut kalk i Brevik og Bærum. I Møre og Romsdal produseres Hustadkalk. Videre produseres kalk i Verdal i Trøndelag, og i Nordland produseres kalk fra Drevja i sør til Kjøpsvik i nord. Norsk Jernverk driver også et kalkbrudd i Mo i Rana.A/S Olivin ble etablert i 1948 og startet uttak av olivin (dunitt) i Vanylven. Kvarts og feltspat med høy renhet til porselen-produksjon er tatt ut på begge sider av Oslofjorden siden 1700-tallet. Pegmatitt-ganger gir råstoff til blant annet Porsgrunds Porselænsfabrik AS som ble etablert i 1885. De senere år brukes i stedet nefelinsyenitt til keramisk industri. På Stjernøy i Troms startet North Cape Minerals AS produksjon i 1961.

  • Bjørn Ivar Berg (red.): Bergverk i Norge - kulturminner og historie. Fagbokforlaget 2016.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.