Norsk bergindustrihistorie

Løkken gruve ble satt i drift i 1654 av Løkken Verk. Heising av malmvogner i gruvegangene. Foto fra tidlig 1900-tall.
Av /NTNU.
Lisens: CC BY-SA 4.0

Norsk bergindustrihistorie handler om hvordan bergverksdrift i Norge har blitt etablert og utviklet. Det finnes spor av metallutvinning i Norge tilbake til 1200-tallet, men de første gruvene ble etablert på 1500-tallet. Bergverksdrift har spilt en viktig rolle i norsk næringsliv siden begynnelsen av 1600-tallet, og er blant de eldste eksportindustriene i landet.

Før 1500

De første spor av metallutvinning i Norge finnes i Oslofeltet, der det sannsynligvis ble skjerpetsølv og jern fra 1200-tallet. I middelalderen var oftest kalkstein eller kleberstein byggemateriale for kirker, blant annet Nidarosdomen.

1500–1600-tallet

Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644. Smeltehytta som ble bygget i 1888, bilde fra slutten av 1800-tallet.

Den første ordinære gruve var Gullnes Kobberverk i Telemark i 1524–1537. I 1538 oppsto de første mutingssedler for skjerping. I 1539 ble den første bergordning innført. Akersberg gruve og gruvene i Telemark er nevnt i Agricolas publikasjon i 1556. Fossum jernverk i Skien ble etablert i 1542, og Hakadal omtrent samtidig. En tid var det 18 små jernverk i drift på blant annet Næs, Fossum, Ulefoss, Fritzøe, Bærum, Eidsvoll og Froland. De var basert på trekullsmelting. På Ytterøy i Trondheimsfjorden ble det utvunnet kobber tidlig på 1500-tallet.

Kobberforekomstene i Trøndelag ble drevet fra begynnelsen av 1600-tallet; Kvikne kobberverk fra 1630, Røros Kobberverk fra 1644, Løkken Verk fra 1652, Selbu kobberverk fra 1713 og Folldal verk 1741. Den første effektive masovn ble reist ved Bærums Verk i 1622. Sølvforekomsten i Sandsvær i Kongsberg ble funnet i 1623, og driften av Kongsberg sølvverk ble igangsatt.

Bygningsstein fra fjordene langs sørlandskysten ble eksportert til blant annet Amsterdam. I 1675 ble funnet kobberforekomster ved Åsterudtjern på HolleiaRingerike.

1700–1800-tallet

Et arbeidslag i en av Sulitjelma-gruvene, 1932 eller 1933.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

I årene 1737–1815 ble alunskifer brutt ved Alunverket i Ekebergskrenten i Oslo. Fra 1753 ble marmor drevet i Lier blant annet til Marmorkirken i København. Farrisdammen i Larvik ble bygget i betong i 1767. I 1773 ble Blaafarveværket etablert for utvinning av kobolt. I 1789 ble gruvene ved Åsterudtjern på Holleia i Ringerike utvidet for produksjon av kobolt.

Fra 1842 ble nordmarkitt fra Grefsen og Grorud i Christiania anvendt til bygninger i Hamburg og til Oscarsborg festning. Fra 1870-tallet var iddefjordsgranitt dominerende som bygningsstein. I 1840–1850-årene ble svovelkis tatt ut fra Ytterøen gruver for produksjon av svovelsyre ved Leren Kromfabrikk i Trondheim. Produksjon av svovelsyre kom i gang ved Lysaker Chemiske Fabrik i 1858. Svovelkis ble brutt fra 1865 på Vigsnes og senere på Varaldsøy og på Stord. Sulitjelma Gruber kom i drift i 1888. På 1890-tallet fulgte Kjøli gruve og Killingdal grube nord for Røros, rundt 1900 Løkken Verk og Folldal Verk.

På 1800-tallet fikk koboltproduksjonen et oppsving, og etterhvert kom også nikkelgruver i drift: Ringerike Nikkelverk, senere i Bamble, Askim, Sigdal, Evje og tilslutt Senja og Skjækerdalen. Leeren Chromfabrik ved Lerfossen i Trondheim startet produksjon av krom-farger i 1837 og kjøpte krom fra Feragenfeltet ved Røros og Alvdal. På midten av 1800-tallet ble et stort antall apatitt-forekomster funnet og utnyttet i Kragerø-området til gjødsel-produksjon. I 1872 ble apatittforekomst funnet i Ødegården i Bamble.

Etter 1900

Tinfos Jernverk ble opprettet i Notodden 1910 på grunnlag av vannkraft fra Tinnfoss i Tinnelva.
Av /Norsk Industriarbeidermuseum.
Lisens: CC BY NC 3.0
Bilde fra produksjonshallen ved Norsk Jernverk, tatt 05.02.1955.
/Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC BY-NC-ND

Norsk Jernverk ble etablert i 1946 og startet drift på magnetitt og hematitt i Mo i Rana i 1964 på malm fra Dunderlandsdalen. A/S Sydvaranger (1907) ble Norges største bergverk. På begynnelsen av 1900-tallet ble titan-malm brutt i Kragerøfeltet. Rutil kom fra blant annet Blåfjell gruver i Sogndal, fra 1916 ilmenitt fra Storgangen i Egersundfeltet og fra 1960 Tellnes. På begynnelsen av 1900-tallet ble en rekke molybden-forekomster satt i produksjon; Kvina og Knaben, og i Telemark; Dalen og Bandaksli. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ble stiftet i 1916. I 1931 ble det bygget et smelteverk i Thamshavn der svovel ble utvunnet direkte fra svovelkis.

Fra 1950-tallet ble en rekke kis- og kobberforekomster satt i produksjon: Bleikvassli, Skorovas, Tverrfjellet, Bidjovagge, Joma, Lergruvbakken på Røros og Repparfjord. I 1988 startet Nikkel og Olivin AS brudd på noritt i Ballangen i Nordland for utvinning av nikkel, kobber, olivin og pukk.

I dag gir naturstein størst inntekter fra bergindustrien. Larvikitt (1906), Iddefjordsgranitt, granitt fra Flisa og Trysil. Skifer brytes på Otta og i Oppdal. I Trøndelag og Nordland gir marmor størst eksportinntekt. I Alta brytes kvartsskifer. I Hellvik mellom Egersund og Sirevåg drives ut kvitstein i form av labradoritt, som knuses til singel og eksporteres til flere land, der den brukes til veidekke (hvit asfalt) og i bygningsindustrien.

Det meste av kalksteinen i Norge går til sementproduksjon. Franzefoss Bruk A/S tar ut kalk i Brevik og Bærum. I Møre og Romsdal produseres Hustadkalk. Videre produseres kalk i Verdal i Trøndelag, og i Nordland produseres kalk fra Drevja i sør til Kjøpsvik i nord. Norsk Jernverk driver også et kalkbrudd i Mo i Rana. A/S Olivin ble etablert i 1948 og startet uttak av olivin (dunitt) i Vanylven.

Kvarts og feltspat med høy renhet til porselen-produksjon er tatt ut på begge sider av Oslofjorden siden 1700-tallet. Pegmatitt-ganger gir råstoff til blant annet Porsgrunds Porselænsfabrik AS, som ble etablert i 1885. De senere år brukes i stedet nefelinsyenitt til keramisk industri. På Stjernøy i Troms startet North Cape Minerals AS produksjon i 1961.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørn Ivar Berg (red.): Bergverk i Norge – kulturminner og historie. Fagbokforlaget 2016.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg