Metallurgi, læren om utvinning av metaller (prosessmetallurgi eller ekstraktiv metallurgi) og læren om metallenes struktur, egenskaper og behandling (fysikalsk metallurgi inkl. metallografi).

Metallurgi er et samspill mellom en rekke spesielle teknologier. Metoder for utvinning og raffinering av metall kan inndeles skjematisk i to hovedgrupper, med utgangspunkt i et konsentrat fra oppredning av malmen (oksidet hhv. kloridet for aluminium og magnesium): 1) pyro- eller smeltemetallurgiske metoder, og 2) hydro- eller våtveismetallurgiske metoder. Disse to hovedgruppene kan inndeles videre i forskjellige prosesser.

Den videre tilvirkning av raffinert metall til halvfabrikata eller til sin endelige form kan skje ved støping eller ved plastisk formgivning av et støpt emne (valsing, smiing, pressing eller ekstrudering). Som regel foregår det første trinn i formgivningsprosessen varmt, og føres ofte frem til plate, rør, profiler, valsetråd eller andre emner for videre fabrikasjon av ferdigartikler. Korrekt avpassing av arbeidsbetingelsene til materialets sammensetning i dette trinn er et viktig område innen fysikalsk metallurgi. Det samme gjelder for de eventuelle senere stadier i prosessen, f.eks. kalddeformasjon med eller uten mellomgløding, sveising, varmebehandling, overflatebehandling for økt slitasje eller korrosjonsmotstand osv. Disse forskjellige tilvirkningsprosessene, som er medbestemmende for struktur og egenskaper i det ferdige produktet, inngår som delområder i fysikalsk metallurgi. Etter amerikansk mønster betegnes denne type metallurgi av og til materialteknikk.

I de eldste tider har trolig hele prosessen fra malm til ferdigvare vært dekket av én mann, smeden, med sine medhjelpere, som har holdt sine metoder hemmelige og omgitt av magi. En viss spesialisering i metallutvinning og videre tilvirkning må ha begynt relativt tidlig i vår del av verden; fremstillingen av bronse i bronsealderen krevde f.eks. tilgang på rent kobber og tinn, gjerne fra fjerntliggende kilder. Råmetall (jern, kobber) er kjent som betalingsmiddel før Kristi fødsel. Et skille mellom den primære metallproduksjon (hyttedrift) og separate verk eller avdelinger for videreforedling har man hatt siden middelalderen, selv om produksjon av ferdigvarer i form av støpegods fra malm var en viktig del av norsk jernverksdrift frem til slutten av 1800-tallet.

Termiske prosesser
Fremstilling av råjern i masovn
Fremstilling av sink i retorte
Fremstilling av bly i sjaktovn
Raffinering av råjern til stål i konverter
Raffinering av råjern og skrap til stål i Siemens-Martin-ovn
Bessemering av kobber
Elektrotermiske prosesser
Fremstilling av ferrolegeringer
Fremstilling av råjern ved elektrisk smelting
Raffinering av stål i elektro-ovn
Smelte-elektrolyse
Fremstilling av aluminium fra oksid
Fremstilling av magnesium fra klorid
Elektrolytisk raffinering av aluminium
Våtveismetallurgiske metoder
Utluting av oksidisk kobbermalm
Elektrolytisk fremstilling av sink
Elektrolytisk raffinering av kobber, nikkel, m.fl.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.