Oscarsborg ble på midten av 1800-tallet bygd ut til et svært omfangsrikt anlegg, men det hadde vært militære installasjoner her fra Christian 4.s tid. I forbindelse med uroligheter på 1640-tallet ble det bygd et blokkhus, sannsynligvis også det på Søndre Kaholmen, som trolig sto til omkring 1660. Så fulgte en periode da Drøbaksundet var ubefestet. I 1814 ble det oppført skanser på Søndre Kaholmen, Husvik (på Drøbak-siden) og Nestangen/Nesset (på Hurum-siden) for i alt tretten kanoner.
Først i 1845 ble det besluttet å befeste Drøbaksundet skikkelig. Dette skulle gjøres ved å oppføre et hovedfort, to beskyttete strandbatterier, et åpent strandbatteri og et havneforsvar. De to kaholmene ble innkjøpt samme år. Utenverkene skulle bygges først, dernest Hovedfortet. I 1847 sto Havnefortet ferdig som første stridsanlegg. Østre og Vestre strandbatterier samt Søndre batteri ble ferdig året etter. Anlegget hadde da en bestykning på 34 kanoner. I 1848 ble trolig også Hovedfortet påbegynt.
I 1855 var anlegget såpass ferdig at kong Oscar 1. kom på inspeksjon. Ved kongens besøk fikk også festningen sitt navn. I 1856 sto Hovedfortet i det vesentligste ferdig, og i årene som fulgte, ble det utført stadige suppleringer og forbedringer i bygningsmassen. Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig til å forhindre følgende faktum: Det som var et fremragende forsvarsanlegg ved ferdigstillelsen, et forsvarsanlegg som med patos ble omtalt som «en av Nord-Europas sterkeste festninger», var nesten øyeblikkelig blitt håpløst foreldet.
Årsaken var at både skyts og krigsskip og kombinasjonen av disse, hadde en rivende utvikling i disse årene. Det «gamle» Oscarsborg måtte fornyes raskt hvis anlegget skulle opprettholde sin militære relevans. Dermed foreslo man allerede i 1865 å etablere flere minelinjer og anskaffe nye, store kanoner for utplassering på spredte batterier, blant annet på landsidene, for å øke forsvarets dybde. Av passive tiltak ble det foreslått å lage en undersjøisk mur (jeté, se nedenfor), i vestre løp. Moderniseringen av det så å si nye anlegget foregikk over en drøy 20-årsperiode fram til 1890-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.