Porsgrunds Porselænsfabrik

Porsgrunds Porselænsfabrik har i snart 130 år forsynt det norske markedet med serviser og prydgjenstander i porselen. I perioden 1930 til 1980 var Porsgrund en av landets ledende designbedrifter, og de mottok både nasjonale og internasjonale designpriser.

Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) brente sin første ovn full av porselen i 1887, to år etter bedriften ble grunnlagt. I sine tidlige år var PP entydig påvirket av utenlandske forbilder – som Meissen, Den Kongelige Porcelainsfabrik og Rörstrand.

På Den Nordiske Industri, Landbrugs- og Kunstudstilling i København i 1888 viste PP arbeider i historiske stilarter innenfor et høyt prissegment. Etter noen års drift begynte PP å engasjere anerkjente kunstnere til enkeltstående oppdrag. Det aller første eksempelet på dette var Gerhard Munthe, som lagde dekoren Blaaveis i 1892.

I 1901 ble Porsgrunds Kunstavdeling opprettet under ledelse av danske Rose Martin, som gikk fra en stilling ved Den Kongelige Porcelainsfabrik. Avdelingen hun ledet utførte håndmalte dekorer på det uglaserte porselensgodset – såkalt underglasurdekor. Underglasurmaleriet ble for øvrig utført av damer fra bedrestilte familier fra distriktet.

Billedkunstner Thorolf Holmboe fikk stor betydning for Porsgrunds rike og uttrykksfulle naturmotiver hentet fra en norsk virkelighet og gjenskapt i underglasurteknikken. Selv med slike produkter i sitt assortiment manglet Porsgrunds produksjon en kunstnerisk egenart. Derfor ble bedriften heftig kritisert for denne eldre, naturalistiske dekoren under Foreningen Brukskunsts keramikkutstilling i 1918.

Fra 1921 til 1927 fungerte dansken Hans Flygenring (1881-1958) som kunstnerisk leder for PP. Arbeidene hans hadde en «overgangsstil» og la seg et sted mellom dansk skønvirke (jugend) og nyklassisisme. Han fikk imidlertid ikke noen stor innflytelse på produksjonen eller fabrikkens videre utvikling.

Porsgrunds store kunstneriske steg framover ble tatt i 1927, da Jacob Prytz og Thor Kielland anbefalte bedriftsledelsen å hente inn Nora Gulbrandsen. Hennes første PP-arbeider hadde forskjellige forbilder, deriblant italienske og svenske. Fra 1929 av blir uttrykket hennes mer selvstendig, samtidig som man ser påvirkning fra tysk flintgods og fransk modernisme. Gulbrandsens former var gjerne geometrisk oppbygget, og ofte utført i en kombinasjon av underglasur og overglasur. Under okkupasjonsårenes (1940-45) materialknapphet arbeidet Gulbrandsen med former i grovere leirgods. Hun sluttet hos PP våren 1946, sannsynligvis etter press fra den da nye ledelsen.

Fra tiden rundt 1950 var det flere designere som var med på å løfte PP til nye høyder. Blant dem var Konrad Galaaen, Tias Eckhoff og Eystein Sandnes, som alle preget bedriften gjennom de neste tiårene. Galaaen leverte en gedigen suksess i form av serviset Spire (1952), som var i produksjon fram til midt på 1980-tallet. Av andre viktige bidrag kan nevnes hans veggrelieffer i chamottekeramikk og porselen.

Tias Eckhoff ble kunstnerisk leder i 1952. Han tegnet en rekke serviser av høy kunstnerisk kvalitet, som Det Riflede og Regent. Bestselgeren var dog det i dag mindre kjente serviset 2305, som genererte store inntekter for bedriften. I 1957 overtok Eystein Sandnes som kunstnerisk leder etter Eckhoff.

I 1952 begynte Arne Lindaas ved PP, og i 1954 ble Anne-Marie Ødegaard (født Jørgensen) ansatt. Begge tegnet en rekke dekorer til flere av bedriftens modeller. Ødegaard tegnet også teserviset Ceylon (1957) som i 1969 ble tildelt Merket for god design. Hun står også bak en rekke smykker i håndmalt porselen som gjorde stor suksess på 1970-tallet.

Leif Helge Enger kom til PP i 1962. Han har særlig bemerket seg innenfor PP Håndverksstudio, der han utførte bruksgjenstander i hånddreid chamottekeramikk. Enkelte av Engers former fra 1960/70-tallet er i slektskap med kinesisk keramikk fra Yuan- og Ming-dynastiene (1271-1368 og 1368-1644). De ble ofte malt med svøpende penselstrøk som eneste dekor. For ett av disse chamottearbeidene fikk han gullmedalje på en internasjonal keramikkutstilling i Praha (1962). For et teservise med blå dekor fikk han designprisen fra Rådet for Glass, Porselen og Glass i 1978.

Grete Rønning (født Ruud, 1937) ble ansatt som designer i 1960, etter at hun hadde arbeidet en kort tid for Richard Duborgh på keramikkverkstedet ved PLUS. På slutten av 1960-tallet tegnet hun både servisemodeller og stormønstrede dekorer til disse. 

I 1977 lanserte PP det åttekantete serviset Octavia, som fikk ulike dekorer, som det jugendinspirerte Anemone og de mer grafiske og stiliserte dekorene Pisa Rosa og Pisa Svart. Rønnings største slager for Porsgrund er imidlertid serviset Saturn (1984), som fremdeles er i produksjon. Saturn ble tildelt prisen «Form 84» ved Internationale Frankfurter Herbstmesse og Klassikerprisen for god design i 2001.

De seneste tiårene har PP samarbeidet med flere designere og kunsthåndverkere, deriblant Irene Nordli og Norway Says.

Keramikeren Ole Lislerud har tegnet dekoren Partitur som består av detaljer hentet fra komponisten Arne Nordheims partitur til balletten Stormen. Sammen med Susanne Fagermo tegnet han også dekoren Pila som fikk Merket for god design i 2001.

Dansk-norske Karen Bit Vejle har utført den romantiske dekoren Zeleste som tar utgangspunkt i et av papirklippdesignene hennes. Kombinasjonen mellom den halvblanke og matte glasuren er særdeles vellykket.

I dekoren Maxistrå (2005) har designerne Trond Hansen og Ragnhild Wik forstørret og modernisert det klassiske stråmønstret fra 1700-tallet. Det framhever Porsgrunds Porselænsfabriks røtter i fortida og et ønske om fornyelse.

Til åpningen av Den Norske Opera tegnet Johan Verde restaurantserviset Opera Verde (2009). I dag er Maud Gjeruldsen Bugge designsjef ved Porsgrund.

• Bøe, Alf: Porsgrunds Porselænsfabrik : bedrift og produksjon gjennom åtti år, 1885-1965. 1967. Finn boka
• Gaustad, Randi og Leena Manilla. Porsgrund Porselen 100 år. Kunstindustrimuseet i Oslo / Landsforbundet Norsk Brukskunst. Oslo, 1985.

• Porsgrunds Porselænsfabriks nettside