Faktaboks

Porsgrunds Porselænsfabrik

Porsgrunn porselen. Porsgrund, PP

Offisielt navn
PORSGRUNDS PORSELÆNSFABRIK AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Porsgrunn
Stiftet
11.05.1885
Daglig leder
Stine Gjørtz
Styreleder
Atle Brynestad
Porsgrund Porselen
Porselensfabrikkens anlegg i Porsgrunn, tegnet av Waldemar Hansteen i 1886. Produksjonen er flyttet til Asia, og bygningene huser i dag fabrikkutsalg og Porselensmuseet. Det tradisjonsrike stråmønsteret males fortsatt i de gamle lokalene.
Porsgrund Porselen

Porsgrunds Porselænsfabrik er en norsk porselensprodusent. Det har i mer enn 130 år forsynt det norske markedet med serviser og prydgjenstander i porselen. I perioden 1930–1980 var fabrikken en av landets ledende designbedrifter, og de mottok både nasjonale og internasjonale designpriser.

Etableringen

Det var Johan Jeremiassen som fikk ideen til å etablere en porselensfabrikk i Porsgrunn i 1884. I forbindelse med en reise til Tyskland oppdaget han at flere porselensfabrikker hentet råstoffer som feltspat og kvarts fra Norge.

Hjemme i Porsgrunn engasjerte han i 1885 flere av byens næringsdrivende til å tegne aksjer i Porsgrunds Porselænsfabrik (PP). Samtidig ble en 12 mål stor tomt kjøpt, hvor fabrikken fremdeles ligger. Året etter engasjerte fabrikken den tyske kjemikeren Carl Maria Bauer for å utvikle et porselensgods. Bauer virket seinere som direktør, helt til han døde i 1889.

Det første tiåret

Porsgrunds Porselænsfabrik

En av Porsgrunds Porselænsfabriks aller første former og dekorer produsert på nytt til fabrikkens 100-års jubileum i 1985 under navnet Genesis. Serien består av kopp, skål og asjett.

Av /KF-arkiv ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Porsgrunds Porselænsfabrik brente sin første ovn full av porselen i 1887. På slutten av året var det i overkant av 100 ansatte arbeidere. Oppstarten var god, og allerede i 1888 hadde PP betydelig overskudd i omsetningen.

I sine tidlige år var fabrikken entydig påvirket av utenlandske forbilder som Meissen, Den Kongelige Porcelainsfabrik og Rörstrand. På Den Nordiske Industri, Landbrugs- og Kunstudstilling i København i 1888 viste Porsgrunds Porselænsfabrik arbeider i historiske stilarter innenfor et høyt prissegment. Etter noen års drift begynte fabrikken å engasjere anerkjente kunstnere til enkeltstående oppdrag. Det aller første eksempelet på dette var Gerhard Munthe, som lagde dekoren Blaaveis i 1892.

Dansk påvirkning og ny direktør

Vase
Rose Martin. Vase i porselen, malt i underglasur. Utført ved Porsgrunds Porselænsfabrik i 1901–1915

I 1901 ble Porsgrunds Kunstavdeling opprettet under ledelse av danske Rose Martin, som gikk fra en stilling ved Den Kongelige Porcelainsfabrik. I avdelingen hun ledet, ble dekor malt for hånd på det uglaserte porselensgodset – såkalt underglasur. Underglasurmaleriet ble for øvrig utført av damer fra bedrestilte familier fra distriktet.

Billedkunstner Thorolf Holmboe fikk stor betydning for Porsgrunds rike og uttrykksfulle naturmotiver hentet fra en norsk virkelighet og gjenskapt i underglasurteknikken. Selv med slike produkter i sitt utvalg manglet Porsgrunds produksjon en kunstnerisk egenart. Derfor ble bedriften heftig kritisert for denne eldre, naturalistiske dekoren under Foreningen Brukskunsts keramikkutstilling i 1918.

I 1911 ble Andreas Keim ansatt som direktør for PP. Han hadde tidlig erfaring fra PPs virksomhet, likeså fra tyske porselensfabrikker. Keim var også medeier av firmaet Fritz Hanke & Co. i Schlesien.

Fra 1921 til 1927 fungerte dansken Hans Flygenring (1881–1958) som kunstnerisk leder for Porsgrunds Porselænsfabrik. Arbeidene hans hadde en «overgangsstil» og la seg et sted mellom dansk skønvirke (jugend) og nyklassisisme. Han fikk imidlertid ikke noen stor innflytelse på produksjonen eller fabrikkens videre utvikling.

Nora Gulbrandsen

Likørkaraffel
Nora Gulbrandsen. Likørkaraffel. Modell: 2076. Porselen med malt dekor. Utført ved Porsgrunds Porselænsfabrik i 1934

Porsgrunds store kunstneriske steg framover ble tatt i 1927, da Jacob Prytz og Thor Kielland anbefalte bedriftsledelsen å hente inn Nora Gulbrandsen. Hennes første arbeider for Porsgrunds Porselænsfabrik hadde forskjellige forbilder, deriblant italienske og svenske. Fra 1929 av blir uttrykket hennes mer selvstendig, samtidig som man ser påvirkning fra tysk flintgods og fransk modernisme. Gulbrandsens former var gjerne geometrisk oppbygget og ofte utført i en kombinasjon av underglasur og overglasur. Under okkupasjonsårenes (1940–1945) rasjoneringer arbeidet Gulbrandsen med former i grovere leirgods. Hun sluttet hos Porsgrunds Porselænsfabrik våren 1946.

Problematiske krigsår

Under andre verdenskrig slet mange produsenter med å få tak i råstoffer til driften. For å løse problemet og for å holde sysselsetningen i gang var det mulig å samarbeide med okkupasjonsmakten. PPs direktør Andreas Keim var tyskervennlig og meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940. To år senere ble PP meldt inn i Deutsche Handelskammer in Norwegen, som ytterligere styrket det økonomiske samarbeidet med okkupasjonsmakten.

I perioden 1939–1943 ble PPs overskudd nesten femdoblet. Wehrmacht gjorde store bestillinger av standardvarer. Noe ble også eksport til Tyskland. Oppsiktsvekkende var bestillingen fra Reichskommisariat Norwegen, et gavesett med motiv av vikingskip med snødekte fjell i bakgrunn.

Etter freden i mai 1945 ble direktør Keim nektet adgang til fabrikken. Han ble ilagt bot på 30 000 kroner samt 40 000 kroner i erstatning. Likevel fikk han seinere fortsette som teknisk konsulent for fabrikken.

Nye initiativer

Som en midlertidlig ordning ledet styrets formann, verkseier Chr. J. Reim, og ingeniør Olaf Hjerkinn fra sommeren 1945. I 1946 overtok Jacob Aall Møller stillingen som direktør for Porsgrunds Porselænsfabrik.

Etter Nora Gulbrandsens avgang i 1946 opplevde fabrikken et kunstnerisk fall. Først i 1949 fylte ungareren Andor Hubay Cebrian tomrommet etter Gulbrandsen da han ble ny kunstnerisk leder. Han hadde tidligere vært kunstnerisk leder ved den internasjonalt anerkjente ungarske porselensfabrikken Herend. Til tross for stor faglig kompetanse lyktes han ikke med å sette noen spor.

Et viktig initiativ var etableringen av Sanitærporselensfabrikken (SP) i 1948. Hovedproduksjonen fra starten var sanitærporselen som toaletter og vasker. I 1952 ble fabrikken fusjonert med PP. Samme år inngikk SP et teknisk og salgsmessig samarbeid med svenske Gustavsberg.

Unge designere

Kaffekanne av Eystein Sandnes
Askeladden, en kaffekanne i porselen av Tias Eckhoff med Eystein Sandnes' dekor. Den ble produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik fra 1964 og fikk Merket for god design i 1965.
Kaffekanne av Eystein Sandnes

På slutten av 1940-årene var PPs ledelse på jakt etter nye, unge designere som de kunne knytte til bedriften. De utlyste to konkurranser på keramikkavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Konrad Galaaen ble ansatt i 1947. Tias Eckhoff kom til PP i 1949, og i 1952 ble han ny kunstnerisk leder.

Galaaen fikk en gedigen suksess i form av serviset Spire (1952), som var i produksjon fram til midt på 1980-tallet. Av andre viktige bidrag kan nevnes hans veggrelieffer i chamottekeramikk og porselen. Tias Eckhoff tegnet en rekke serviser av høy kunstnerisk kvalitet, som Det Riflede og Regent. Bestselgeren var likevel det i dag mindre kjente serviset 2305, som genererte store inntekter for bedriften.

I 1954 ble Anne-Marie Ødegaard ansatt. Hun tegnet en rekke dekorer til flere av bedriftens modeller. Ødegaard tegnet også teserviset Ceylon (1957), som i 1969 ble tildelt Merket for god design. Ødegaard står også bak en rekke smykker i håndmalt porselen som gjorde stor suksess på 1970-tallet. Eystein Sandnes overtok som kunstnerisk leder i 1957. Han lyktes raskt å popularisere vareutvalget. Stor suksess opplevde firmaet med serviser som Jubileum, Askeladden og Eystein.

Arne Lindaas og Ellef Gryte er to andre formgivere som hadde løsere ansettelsesforhold til fabrikken i rundt 10 år i denne perioden.

Økonomisk uro og sammenslåinger

Bolle
Leif Helge Engers bolle ble laget omkring 1962.

Utenlandsk konkurranse og overetablering på det norske markedet førte i 1960-årene til økonomisk press. På daværende tidspunkt var det fire bedrifter som kjempet om markedet innen porselensgods til restauranter og husholdninger: Egersunds Fayancefabrik, Stavangerflint, Figgjo og Porsgrunds Porselænsfabrik.

I 1965 prøvde PP seg på en fusjon med Figgjo, som sa nei til avtalen. Bedre gikk det da selskapet fikk til en fusjon med Egersunds Fayancefabrik i 1967. Det sammenslåtte selskapet fikk etterpå det juridiske navnet Porsgrunds Porselænsfabrik og Egersunds Fayancefabrik & Co. AS. Som motreaksjon valgte Figgjo og Stavangerflint å fusjonere i 1968.

Etter fusjonen var det kun Sanitærporselensfabrikken som gikk med overskudd. I 1974 ble driften ved fabrikken i Egersund besluttet nedlagt. Den svenske produsenten Rörstrand, som da var en del av OY ArabiaRörstrand, som igjen var eiet av storkonsernet Wärtsilä, kom da med et tilbud om å overta fabrikken.

Frem til 1982 var det ingen aksjonærer som hadde mer enn 10 prosent eierinteresser i PP. Største eier var Gustavsberg med 7,6 prosent av aksjene. Samme år prøvde den så kalte «Bugge-gruppen» å «kuppe» PP ved å kjøpe opp et stort antall aksjer. Forsøket mislyktes og resulterte etterpå at Gustavsberg endte opp med 20 prosent av aksjekapitalen. Fordi PPs arbeidere i 1984 var misfornøyde med ledelsen, kjøpte hele 300 ansatte aksjer for 10 000 kroner hver.

I årene frem til 1987 var det stor uro i selskapet da ulike grupperinger prøvde å gjøre strategiske oppkjøp. Samtidig solgte PP Sanitærporselensfabrikken. Etter PP fikk friskt kapital inn i selskapet, lyktes man å snu de økonomiske utfordringene.

Leif Helge Enger og Grete Rønning

Kaffeservise
Kaffeservise av Grete Rønning. Modell: Marguerite. Produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik i 1976

Samtidig som PP var i økonomisk ulag, kom Leif Helge Enger kom til fabrikken i 1962. Han hadde bemerket seg med bruksgjenstander i hånddreid chamottekeramikk. Enkelte av Engers tidlige former er inspirert av kinesisk keramikk fra Yuan- og Ming-dynastiene (1271–1368 og 1368–1644). De ble ofte malt med svøpende penselstrøk som eneste dekor. For ett av disse chamottearbeidene fikk han gullmedalje på en internasjonal keramikkutstilling i Praha (1962). For et teservise med blå dekor fikk han designprisen fra Rådet for Glass, Porselen og Glass i 1978.

Grete Rønning ble ansatt som designer i 1960, etter at hun hadde arbeidet en kort tid for Richard Duborgh på keramikkverkstedet ved PLUS. På slutten av 1960-tallet tegnet hun både servisemodeller og stormønstrede dekorer til disse. I 1977 lanserte PP hennes åttekantete servise Octavia, med dekorer som det jugendinspirerte Anemone og Pisa Rosa og Pisa Svart. Rønnings største slager for Porsgrund er imidlertid serviset Saturn (1984), som fremdeles er i produksjon. Saturn ble tildelt prisen Form 84 ved Internationale Frankfurter Herbstmesse og Klassikerprisen for god design i 2001.

Atle Brynestad kjøper Porsgrunds Porselænsfabrik

Bolle
Bolle designet av Hanne Heuch i cirka 2004

I 1996 kjøpte Atle Brynestad Porsgrunds Porselænsfabrik. Første september samme år ble selskapet tatt av børsen. Brynestad hadde fra tidligere eierinteresser i Christiania Glasmagasin og Hadeland Glassverk. Senere har han sikret seg fullt eierskap i de tre bedriftene via sitt holdingselskap 3 Norske AS.

Driftsinntektene til Porsgrunds Porselænsfabrik var i perioden fra 1998 til 2009 nokså stabil rundt 140–170 millioner årlig. Etter det har økonomien til bedriften vært ustabil. Mesteparten av firmaets varer omsettes via Brynestads selskap Christiania Glasmagasin. Porsgrunds Porselænsfabrik har også et utsalg som ligger vegg i vegg med fabrikken. Det hadde i 2022 driftsinntekter på 53,8 millioner.

På grunn av store produksjonskostnader i Norge lages nå en stor del av firmaets varer i utlandet.

Eksterne designere

Kaffekopp med skål
Norway Says. Kaffekopp med skål. Modell: Link. Produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik, 2007

De seneste tiårene har Porsgrunds Porselænsfabrik samarbeidet med flere designere og kunsthåndverkere, deriblant Irene Nordli og Norway Says.

Keramikeren Ole Lislerud har tegnet dekoren Partitur, som består av detaljer hentet fra komponisten Arne Nordheims partitur til balletten Stormen. Sammen med Susanne Fagermo tegnet han også dekoren Pila, som fikk Merket for god design i 2001.

Dansk-norske Karen Bit Vejle har utført den romantiske dekoren Zeleste, som tar utgangspunkt i et av papirklippdesignene hennes. Kombinasjonen mellom den halvblanke og matte glasuren er særdeles vellykket.

Maxistrå og Opera Verde

I dekoren Maxistrå (2005) har designerne Trond Hansen og Ragnhild Wik forstørret og modernisert det klassiske stråmønstret fra 1700-tallet. Det framhever Porsgrunds Porselænsfabriks røtter i fortiden og et ønske om fornyelse.

Til åpningen av Den Norske Opera & Ballett tegnet Johan Verde restaurantserviset Opera Verde (2009). I dag er Maud Gjeruldsen Bugge designsjef ved Porsgrund.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bøe, Alf (1967). Porsgrunds Porselænsfabrik: bedrift og produksjon gjennom åtti år 1885-1965
  • Gaustad, Randi og Leena Manilla (1985). Porsgrund Porselen 100 år, Kunstindustrimuseet i Oslo / Landsforbundet Norsk Brukskunst
  • Devik, Stein (2016). En porselensfabrikk i Porsgrunn 1967–1996, mastergradsavhandling, Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Linder, Mats mfl. (2022). Hearts and Pines : fem designere fra Porsgrunds Porselænsfabrik og kunstnere på verksted 1400°, Spriten forlag Kunsthall Grenland
  • Linder, Mats (2022). Eystein Sandnes, Papiret Forlag

Faktaboks

Porsgrunds Porselænsfabrik
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
46.441 Engroshandel med kjøkkenutstyr, glass og steintøy

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg