Porselen, en art keramikk der kaolinleire er en avgjørende bestanddel, som igjen fordrer meget høy temperatur, omkring 1300 °C, for å forbindes med feltspat. Et karakteristisk trekk er porselenets gjennomskinnelighet. På grunn av den høye temperaturen kan bare få fargestoffer anvendes ved dekorasjon før glasurbrenningen – særlig blått. Dekor kan også males oppå glasuren og brennes fast ved lavere temperatur. Da er paletten nærmest ubegrenset, men dekoren er utsatt for slitasje.

Hvitt porselen er først fremstilt i Kina i T'ang-tiden (618–906). Under Ming-dynastiet (1368–1644) nådde man uovertrufne resultater.

I Europa ble det kinesiske porselenet høyt verdsatt og var forbilde for store deler av fajanseproduksjonen. Forsøk på å fremstille porselen i Europa førte omsider frem i 1709 da J. F. Böttger fant en metode og i 1710 ledet opprettelsen av den tyske Meissen-fabrikken. Hemmeligheten kunne ikke bevares lenge. En porselensfabrikk ble grunnlagt i Wien 1718, og etter hvert gikk de fleste fyrster inn for å ha en porselensfabrikk innenfor sitt domene. Danmark-Norge fikk sin porselensfabrikk så sent som i 1772 – Den Kongelige Porcelainsfabrik i København. Den første norske porselensfabrikk kom i drift i Porsgrunn i 1887.

Som et resultat av ønsket om å finne frem til et porselenslignende materiale fantes allerede på 1600-tallet det såkalte «bløte porselen», som delvis hadde de samme bestanddeler som glass. Den franske Sèvres-fabrikken tilvirket en tid bløtt porselen, likeledes flere engelske fabrikker. Det fremstilles i dag av hvit leire tilsatt et smeltbart silikat som glass eller fritte, og dekket av en blyholdig, klar glasur. Bløtt porselen er ikke så hvitt som det ekte, harde porselen. Kan i motsetning til dette risses med stål og angripes av syrer. Godset er porøst. Benporselen fremstilles ved at vanlig porselensmasse tilsettes opptil 40 % benaske. Metoden ble tatt i bruk i England fra midten av 1700-tallet og har vært alminnelig der. Den har vært benyttet også ellers, bl.a. på Rørstrand.

Porselen brukes i isolatorer for kraftkabler o.l., til tanntekniske produkter (se jacketkrone), laboratorieutstyr og til sanitærporselen, som er en meget stor artikkel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.