porselen

Hvitt porselen er først fremstilt i Kina i T'ang-tiden (618–906). Ming-dynastiet (1368–1644) regnes for å være den fremste perioden i kinesisk porselensproduksjon, og særlig det som ble laget for hoffet.

I Europa ble det kinesiske porselenet høyt verdsatt og var forbilde for store deler av fajanseproduksjonen. Forsøk på å fremstille porselen i Europa førte omsider frem i 1709 da Johann Friedrich Böttger fant en metode og i 1710 ledet opprettelsen av den tyske Meissen-fabrikken. Hemmeligheten kunne ikke bevares lenge. En porselensfabrikk ble grunnlagt i Wien 1718, og etter hvert gikk de fleste fyrster inn for å ha en porselensfabrikk innenfor sitt domene.

Danmark-Norge fikk sin første porselensfabrikk i 1772 – Den Kongelige Porcelainsfabrik i København. I 1885 ble Porsgrunds Porselænsfabrik i Porsgrunn grunnlagt, og i 1887 startet produksjonen.

Som et resultat av ønsket om å finne frem til et porselenslignende materiale fantes allerede på 1600-tallet det såkalte «bløte porselen», som delvis hadde de samme bestanddeler som glass. Den franske Sèvres-fabrikken tilvirket en tid bløtt porselen, likeledes flere engelske fabrikker. Det fremstilles i dag av hvit leire tilsatt et smeltbart silikat som glass eller fritte, og dekket av en blyholdig, klar glasur.

Bløtt porselen er ikke så hvitt som ekte, hardt porselen. Det kan også i motsetning til hardt porselen risses med stål og angripes av syrer. Godset er porøst.

Benporselen fremstilles ved at vanlig porselensmasse tilsettes opptil 40 prosent benaske. Metoden ble tatt i bruk i England fra midten av 1700-tallet og har vært alminnelig der. Den har vært benyttet også ellers, blant annet på Rörstrand.

Porselen brukes også i isolatorer for kraftkabler, til tanntekniske produkter, laboratorieutstyr og sanitærporselen.

• keramikk
• glasur
• Porsgrunds Porselænsfabrik
• Kunsthåndverk i Kina
• fritteporselen

• Bøe, Alf: Porsgrunds Porselænsfabrik : bedrift og produksjon gjennom åtti år, 1885-1965. 1967.