Faktaboks

Sulitjelma Gruber
Uttale
sulitjˈelma gruber
Sulitjelma gruber
Fra smeltehytta i Sulitjelma gruber, omkring 1910.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Sulitjelma gruber
Et arbeidslag i en av Sulitjelma-gruvene, 1932 eller 1933.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Sulitjelma Gruber var et norsk bergverksselskap i Sulitjelma i Fauske kommune. Selskapet drev utvinning av kobber, pyritt og sink fra slutten av 1800-tallet til 1991. Sulitjelma, som bestod av kisgruver med oppredningsverk og smeltehytte, var i sin tid et av landets største bergverk.

Forekomster og produksjon

Malmforekomstene danner flate, store linser på over en kilometers lengde og 200–300 meter bredde, mens mektigheten stort sett er 1,5–2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av Langvatnet (141 meter over havet), med uttak ned til ca. 400 meter under havets nivå. Årsproduksjonen var på om lag 400 000 tonn råmalm per år, hvorfra det ble fremstilt omkring 19 000 tonn kobberkis- (chalkopyritt), 100 000 tonn svovelkis- (pyritt) og 1000 tonn sinkblende (sfaleritt)-konsentrater. Blisterkobber ble fremstilt frem til nedleggelsen av smeltehytta i 1987. Totalt ble det tatt ut om lag 30 millioner tonn råmalm.

Eierskap

De første funnene av kobbermalm ble gjort av samen Mons Petter (Mons Andreas Petersen) i 1858. I 1886 ble forekomsten overtatt av den svenske industrimannen konsul Nils Persson. Sulitjelma Aktiebolag ble stiftet i 1891, og omdannet til et norsk aksjeselskap, Sulitjelma Gruber A/S, i 1933. I 1965 overtok Elkem vel 90 prosent av aksjene. Da bergverkskonsesjonen gikk ut i 1983, overtok staten driften under navnet Sulitjelma Bergverk A/S. Driften opphørte i 1991.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg