Sulitjelma Gruber

Fra smeltehytta i Sulitjelma gruber, omkring 1910.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Et arbeidslag i en av Sulitjelma-gruvene, 1932 eller 1933.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Sulitjelma Gruber, kisgruver med oppredningsverk og smeltehytte i Fauske kommune, i sin tid et av landets største bergverk. Malmforekomstene danner flate, store linser på over en kilometers lengde og 200–300 m bredde, mens mektigheten stort sett er 1,5–2,5 m. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av Langvatnet (141 m o.h.), med uttak ned til ca. 400 m under havets nivå. Årsproduksjonen var på ca. 400 000 tonn råmalm per år, hvorfra det ble fremstilt ca. 19 000 tonn kobberkis- (chalkopyritt), 100 000 tonn svovelkis- (pyritt) og 1000 tonn sinkblende (sfaleritt)-konsentrater. Blisterkobber ble fremstilt frem til nedleggelsen av smeltehytta 1987. Totalt ble det tatt ut ca. 30 mill. tonn råmalm.

Faktaboks

uttale:
sulitjˈelma gruber

De første funn av kobbermalm ble gjort av samen Mons Petter 1858. I 1886 ble forekomsten overtatt av den svenske industrimann konsul Nils Persson. Sulitjelma Aktiebolag ble stiftet 1891, omdannet til et norsk aksjeselskap, Sulitjelma Gruber A/S, 1933. I 1965 overtok Elkem vel 90 % av aksjene. Da bergverkskonsesjonen gikk ut 1983, overtok staten driften under navnet Sulitjelma Bergverk A/S. Driften opphørte 1991.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg