Folldal Verk A/S

I 1745 ble det funnet malm i Folldal, hvor produksjonen startet i 1748 og med kortere og lengre avbrudd gikk frem til 1878. Det vesentlige av malmen i denne perioden kom fra Hovedgruva. Den gang var det bare kobberet i malmen som ble utnyttet; hytter for kobbersmelting ble anlagt i Folldal så vel som i nabobygda Alvdal. Produksjonen av garkobber ble imidlertid aldri særlig stor, fra 20–30 til maksimum 100 tonn per år. Periodevis gikk verket med underskudd og i 1878 måtte driften innstilles.

Den tekniske utviklingen førte til at også svovel, sink, jern, gull og sølv etter hvert kunne nyttiggjøres, og driften ble gjenopptatt i 1903. Driften var nå mer stabil og gikk, med bare kortere avbrudd, frem til 1969, da den siste av Folldalsgruvene ble nedlagt.

I perioden 1748–1969 ble det i alt drevet fem gruver i Folldal: Hovedgruva, Nordre Gruve, Søndre Gruve, Nygruva og delvis oppfaring av Grimsdals Gruve. Samlet ble det produsert rundt 4,5 millioner tonn kismalm. Verket startet i 1964 også stordriften i Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Denne ble innstilt i 1993 som den siste av verkets gruver.

Eierforholdene har vekslet gjennom tidene, og verket var på utenlandske hender i perioden 1903–1938. Aktieselskapet Borregaard var medeier fra 1945 og hadde samtlige aksjer i perioden 1959–1986. I en kort periode fra 1986–1987 var eierskapet delt mellom Orkla ASA og Borregaard. Etter en serie oppkjøp og fusjoner ble verket overtatt, gjennom Norsulfid A/S, av det finske gruvekonsernet Outokumpu Oyj og fikk i 1992 betegnelsen Norsulfid A/S, avdeling Folldal Verk.

• norsk bergindustrihistorie

• Stiftelsen Folldal gruver

• Bækkelund, Bjørn & Stig Johan Kalvatn, red.: Folldal verks historie ca 1745-1993, 1998 (Bygdebok for Folldal, b. 4), isbn 82-992495-1-1, Finn boken