nordmarkitt

Nordmarkitt fra Grorud, Oslo
nordmarkitt
Av .

Nordmarkitt.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nordmarkitt, dypbergart med stor utbredelse i Oslofeltet. Bergarten er en alkalifeltspatsyenitt (eller kjemisk sett en alkalisyenitt). Den egentlige nordmarkitt fører mineralene alkaliamfibol og ægirin, og går med økende kvartsinnhold over i ekeritt.

Faktaboks

uttale:
nordmarkˈitt
etymologi:
etter Nordmarka ved Oslo

Nordmarkitt brukes også om en syenitt-type med mørk glimmer (biotitt), som senere er skilt ut som grefsensyenitt.

Steinindustri

Den lyserøde nordmarkitten, som senere er valgt til Oslos fylkesstein, utgjorde sammen med den svært like grefsensyenitten (under navnet «grorudgranitt») tyngdepunktet i landets steinindustri mellom 1820-årene og 1870. Bergarten ble brukt ved bygging av Slottet i 1820-årene og til løvene foran Stortinget. Etter brannen i Hamburg i 1842 ble store mengder eksportert til bruk ved gjenoppbygging av kaier, kanaler og bygninger.

I bruddene, som lå mellom Grorud, Grefsen og Sogn, og det arbeidet flere hundre mennesker med bryting og hugging av denne steinen. Den ble også benyttet til blant annet kaier, broer, bygningssokler og trapper i Christiania og Aker. I 1845 begynte man å hugge stein til Oscarsborg festning. Slaveriet på Akershus avgav fanger til de militære byggmestre. Akershus Landsfengsel begynte steinhugging på egen hånd i 1850-årene, og betydelige steinarbeider til Universitetet, Stortinget, Trefoldighetskirken og Johanneskirken ble utført ved fengselets steinhuggeri.

I 2009 er bare ett mindre brudd i drift, ved Bånkall øverst i Groruddalen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Lars Mæhlum

Er det egentlig mye nordmarkitt i Slottet? Sokkelen er i det alt vesentlige av tønsbergitt fra Bolærne, selve bygget i tegl.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg