Arkeologiske funn, omtaler av musikk og bilder av instrumenter og musikkscener viser at det må ha eksistert et rikt musikkliv i Assyria og Babylonia, med røtter i det gamle Mesopotamia. I den islamske storhetstiden under abbasidene (750–1258) var Irak det kulturelle og musikalske senter for et rike som strakte seg fra Sentral-Asia til Spania.

Folkemusikken reflekterer det etniske mangfoldet, med bruk av tanbūr (lyre) blant turkmener og kurdere i nord, karakteristiske sangformer blant beduinene i vest og rabab (énstrengfele) blant sigøynerne i de sentrale og sørlige områder. Kunstmusikken er nært knyttet til den generelle musikkteorien som er felles for de fleste islamske land, se arabere (musikk).

På 1900-tallet har moderniseringen av samfunnet og vestlig påvirkning også ført til endringer i musikklivet: Europeiske instrumenter er tatt i bruk, og både sakrale og verdslige musikkformer brukes friere enn før. Gjennom nye institusjoner, orkestre, radio og fjernsyn forsøker man å styrke og utvikle landets egne musikalske tradisjoner. Mest populær er underholdningsmusikken, som kombinerer tradisjonelle musikalske uttrykksmidler med elementer fra vestlig popmusikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.