Arkeologiske funn, omtaler av musikk og bilder av instrumenter og musikkscener viser at det må ha eksistert et rikt musikkliv i Assyria og Babylonia, med røtter i det gamle Mesopotamia. I den islamske storhetstiden under abbasidene (750–1258) var Irak det kulturelle og musikalske senter for et rike som strakte seg fra Sentral-Asia til Spania.

Folkemusikken reflekterer det etniske mangfoldet, med bruk av tanbūr (lyre) blant turkmener og kurdere i nord, karakteristiske sangformer blant beduinene i vest og rabab (énstrengfele) blant sigøynerne i de sentrale og sørlige områder. Kunstmusikken er nært knyttet til den generelle musikkteorien som er felles for de fleste islamske land, se arabere (musikk).

På 1900-tallet har moderniseringen av samfunnet og vestlig påvirkning også ført til endringer i musikklivet: Europeiske instrumenter er tatt i bruk, og både sakrale og verdslige musikkformer brukes friere enn før. Gjennom nye institusjoner, orkestre, radio og fjernsyn forsøker man å styrke og utvikle landets egne musikalske tradisjoner. Mest populær er underholdningsmusikken, som kombinerer tradisjonelle musikalske uttrykksmidler med elementer fra vestlig popmusikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.