United Nations Iraq–Kuwait Observation Mission (UNIKOM) var FNs fredsbevarende styrke til Irak og Kuwait (1991–2003), satt inn etter at en våpenhvile var inngått etter den andre Golfkrigen (1990–91), mellom Irak og Iran. Den startet som en ren observatørstyrke, for så å bli utvidet med et væpnet sikringselement.

Faktaboks

Uttale
– irˈa:k kuwˈeit əbzˈø:və mˈiʃn

UNIKOM ble satt inn for å overvåke våpenhvilen mellom partene, som trådte i kraft fra 20. august 1988 – og derigjennom bidra til Kuwaits sikkerhet. Dette skjedde ved overvåking av pålagt uttrekking av alt militært personell fra den demilitariserte sonen, for deretter å utføre observasjon og patruljering av denne. UNIKOM ble utplassert langs grensen mellom de to land.

Styrken ble avviklet da Irak-krigen i 2003 brøt ut, og det ikke lenger var mulig å operere i området.

Bakgrunn

UNIKOM ble satt inn etter en av de mest omfattende militære kampanjer etter andre verdenskrig: den allierte frigjøringen av Kuwait i februar 1991, etter at landet var blitt okkupert av Irak i august 1990. Krigen ble utkjempet i Kuwait og det sørlige Irak, etter innsetting av en flernasjonal koalisjonsstyrke.

Konflikten

Den andre Golfkrigen, 1990–91 besto av to faser. Første del startet med Iraks invasjon og påfølgende anneksjon av Kuwait 2. august. Irak hadde da øvd press på både Kuwait og Saudi-Arabia blant annet for å få ettergitt gjeld opparbeidet under krigen mot Iran i den første Golfkrigen, 1980–88 – og samtidig få gjenopptatt gamle territorielle krav mot Kuwait. Internasjonal mekling førte ikke fram, og Irak gikk til overraskende invasjon av Kuwait.

Okkupasjonen ble internasjonalt fordømt, blant annet i FNs sikkerhetsråd, som krevde øyeblikkelig tilbaketrekking og som innførte sanksjoner mot Irak.

Med store styrkekonsentrasjoner ved Saudi-Arabias grenser følte også dette landet seg truet, og påkalte beskyttelse fra USA; samtidig ba Kuwaits myndigheter i eksil om hjelp til å frigjøre landet. USA, og etter hvert flere andre land, sendte styrker til den defensive Operation Desert Shield – for å beskytte Saudi-Arabia og å håndheve FN-sanksjonene. Samtidig ble det iverksatt en styrkeoppbygging for en eventuell krigsinnsats. Da Irak ikke overholdt Sikkerhetsrådets frist for å trekke seg ut av Kuwait, 15. januar 1991, trådte rådets autorisasjon til å ta i bruk alle nødvendige midler for å håndheve sanksjonene i kraft. Den offensive Operation Desert Storm – for med militærmakt å frigjøre Kuwait – ble iverksatt fra 17. januar.

Krigen endte 28. februar, hvoretter Irak aksepterte betingelsene i en våpenhvileavtale 6. april; denne trådte formelt i kraft 11. april.

Mandatet

UNIKOM ble kunngjort gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 687 (1991) som fastsatte vilkårene for våpenhvilen og la grunnlaget for fredsstyrken, som formelt ble opprettet gjennom resolusjon nr. 689 (1991). Styrkens størrelse ble utvidet ved resolusjon nr. 806 (1993).

Oppdraget

UNIKOM hadde som hovedoppgave å overvåke at våpenhvilen etter Operation Desert Storm ble overholdt, samt å påse at gjenværende militære styrker ble trukket ut fra det som ble den demilitariserte sonen (Demilitarized Zone, DMZ) samt i Khawr abd Allah-vannveien. Videre skulle styrken forhindre krenking av den internasjonale grensen og observere eventuelle fiendtlige handlinger rettet fra statenes territorium.

I 1993 ble mandatet utvidet og kapasiteten forsterket til også å kunne gripe inn for å forhindre eller stanse krenkinger av DMZ og den internasjonale grensen. Videre ga UNIKOM støtte til annen feltaktivitet i regi av FN i området, inklusive våpeninspektørene.

Historie

UNIKOM ble opprettet gjennom Sikkerhersrådets resolusjon nr. 689 (1991), med henvisning til FN-paktens kapittel VII, som autoriserer bruk av makt. Derved viste Sikkerhetsrådet vilje til å gripe besluttsomt inn i tilfelle Irak skulle angripe Kuwait igjen. Den politiske viljen ble understreket både ved enstemmighet og ved at de fem permanente medlemmene alle – og for første gang i fredsbevaringshistorien – stilte styrkebidrag: hvert med 20 observatører.

UNIKOM var i utgangspunktet vedtatt etablert som en tradisjonelt fredsbevarende observatørstyrke – med ubevæpnede observatører. På grunn av den spesielle sikkerhetssituasjonen i operasjonsområdet ble den i innsettingsfasen organisert som en blanding av en tradisjonell observatøroperasjon og en lettbevæpnet fredsbevarende styrke.

Forut for Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 687 (1991), som formelt etablerte styrken, var det diskusjon både der og i FNs administrasjon om hva slags type operasjon som skulle iverksettes. I den første anbefalingen til generalsekretæren fra Kontoret for fredsbevarende operasjoner (Department for Peacekeeping Operations, DPO), ble det foreslått en styrke på tre infanteribataljoner som gradvis skulle erstattes av ubevæpnede observatører, samt en ingeniørenhet som skulle ta seg av minerydding – en styrke på til sammen ca. 3000. To av Sikkerhetsrådets fem permanente medlemmer, Storbritannia og Sovjetunionen, ville ha kun observatører. Kompromisset ble en i navnet tradisjonell observatørstyrke, hvor styrker ble hentet fra eksisterende FN-operasjoner for å bidra med sikkerhet den første tiden. Det ble besluttet å etablere UNIKOM med forankring i FN-paktens kapittel VII.

Innsetting

UNIKOM ble satt inn fra 13. april 1991, da et framparti ankom området. Styrken var fullt ut deployert per 6. mai. Full, autorisert styrke på 300 observatører ble nådd 31. mai.

Innsettingen ble flere ganger utsatt, blant annet på grunn av forsinket ankomst for styrkens sjef, generalmajor Günther Greidl fra Østerrike. UNIKOM ble i utgangspunktet bemannet med avgitt personell fra andre FN-operasjoner. Et forparti fra United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) ankomst 23. april 1991. Hovedstyrken derfra, med nærmere 120 kjøretøyer, ble forflyttet landeveien, fra Libanon via Israel og Jordan, og gjennom Saudi-Arabia til operasjonsområdet i Sør-Irak, med ankomst 28. april. Personellet fra United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) ble forflyttet luftveien.

Operasjon

UNIKOM opererte langs den 200 km lange demilitariserte sonen (DMZ) langs grensen mellom Irak og Kuwait. DMZ hadde en dybde på 10 km inn i Irak og 5 km inn i Kuwait, og omfattet videre det 40 km brede sjøområdet Khawr abd Allah.

Operasjonskonseptet gikk framfor alt ut på permanent observasjon fra faste observasjonsposter (OP) langs hovedveiene og på andre strategiske posisjoner; patruljering av operasjonsområdet, vesentlig på bakken, til dels fra lufta; undersøkelse av mistenkte brudd på våpenhvilen, samt liaisonering med partene.

Patruljering skjedde både på bakken og fra lufta. Luftovervåking, fra fly og helikoptre, ble utført over Khawr abd Allah og dels over DMZ, spesielt den sørlige sektoren hvor minefaren var særlig stor. Sjøområdet ble overvåket med overvåkingsutstyr på land og fra patruljering med fly og båt.

UNIKOM løste opprinnelig oppdraget med permanent observasjon fra faste observasjonsposter langs hovedveiene og på andre strategiske posisjoner; patruljering av operasjonsområdet, vesentlig på bakken, til dels fra lufta; undersøkelse av mistenkte brudd på våpenhvilen, samt liaisonering med partene. Operasjonskonseptet ble endret med nye oppgaver og forsterket oppsetting i 1993, med bruk av sjekkposter og etablering av en utrykningsstyrke, samt maritim patruljering fra 2000. Overvåkingen av Khawr abd Allah skulle skje fra observasjonsposter på land og fra lufta. Politistyrker utplassert fra henholdsvis Irak og Kuwait i DMZ var ansvarlig for å opprettholde lov og orden på respektivt territorium.

En første del av oppdraget, å overvåke tilbaketrekkingen av alle militære styrker fra DMZ, ble fullført 9. mai 1991.

I perioden mai 1991 til januar 1993 observerte UNIKOM hovedsakelig tre typer brudd på våpenhvilen: mindre grupper av militært personell i DMZ, militære overflyvninger av denne, samt polititjenestemenn som bar tyngre våpen enn de tillatte håndvåpen. Personell pågrepet med våpen ble geleidet ut av sonen.

I tillegg til hovedoppdraget støttet UNIKOM andre FN-organisasjoner i området; framfor alt demarkasjonskommisjonen som var virksom til mai 1993, samt til kommisjonen som arbeidet med tilbakelevering av materiell fra Irak til Kuwait. UNIKOM ga også luftkontrollstøtte til alle fly fra FN i området, samt assistanse til relokalisering av irakiske borgere fra Kuwait til Irak.

UNIKOM sto i området ennå da den USA-ledede koalisjonen invaderte Irak, 20. mars 2003 – og Irak-krigen startet. Under forberedelsene til invasjonen gikk amerikanske styrker inn i DMZ. Forut for angrepet valgte Sikkerhetsrådet å suspendere mandatet, og personellet ble trukket ut av DMZ per 18. mars; et bakre hovedkvarter ble opprettholdt ved Kheitan i Kuwait City. Forut for og under krigen ble en rekke av styrkens installasjoner skadd, og det ble påtalt at koalisjonsstyrkene uten autorisasjon hadde benyttet FN-eiendom. Etter avtale med FN tok britiske styrker i bruk Umm Qasr.

Siste mandatforlengelse – til 6. oktober 2003 – ble vedtatt av Sikkerhetsrådet gjennom resolusjon nr. 1490 (2003) i juli. Samtidig ble den demilitariserte sonen avviklet.

Organisering

UNIKOM hadde en opprinnelig øvre styrkeramme på 300 militære observatører. I 1993 ble den forsterket med en mekanisert infanteribataljon, og samlet styrke var på inntil 3645 militært personell. Dertil kom et sivilt støtteapparat.

UNIKOM ble opprettet som en tradisjonell observatørstyrke med ubevæpnede FN-observatører ledet av en Chief Military Observer (fra 1994: Force Commander), og med hovedkvarter i Umm Qasr, Irak (opprinnelig Kuwait City, deretter forsyningsbasen Doha, Kuwait); liaisonkontorer ble opprettet i Bagdad og Kuwait City. I 2003 ble et hovedkvarter igjen etablert i Kuwait by.

Etableringen ble støttet av fem infanteri- og ett logistikkompani fra UNFICYP og UNIFIL. Forsterkningen under innsettingen skjedde innenfor rammen av en sikkerhetsstyrke. Denne ble organisert som en bataljonsstørrelse (UNIKOM Security Battalion, men avdelingen er dels også omtalt som ’UN Security Unit’ og ’UNIKOM Security Unit’). Oppdraget med å etablere denne styrken ble gitt Force Commander UNIFIL, som også trakk på personellressurser i UNIFICYP. Opprinnelig plan om å hente personell fra United Nations Disengagement Force (UNDOF) ble ikke iverksatt. Innsetting av styrkebidraget fra UNIFIL ble kalt ’Operation Desert Peace’.

DMZ var delt inn i tre sektorer (Southern, Central, Northern); hver av disse ble delt inn i fem til åtte subsektorer kalt Patrol Observation Bases (POB). Disse var fordelt på begge sider av grensen, og hadde en bemanning på 8–10 observatører. UNIKOM etablerte base i hver av sektorene.

Sikkerhetsrådet fordømte de irakiske bruddene på våpenhvilen, og pekte på at UNIKOM ikke var forutsatt å håndtere slike situasjoner. Rådet vedtok 5. februar 1993 resolusjon nr. 806 (1993). Denne autoriserte en styrkeutvidelse i form av inntil tre infanteribataljoner samt forsynings- og støtteavdelinger, til en maksimal styrke på 3645. Generalsekretæren iverksatte pålegget om styrkeforsterkning, og valgte i første omgang å sette inn én mekanisert infanteribataljon, som var på plass først november–januar – fra Bangladesh (Banbatt) – og var operativ 5. februar 1994.

Forsterkingen med en mekanisert infanteribataljon førte til at det ble etablert en utrykningsstyrke (Force Mobile Reserve) så vel som et undersøkelsesteam.

Norges deltakelse

Norge deltok i UNIKOM i perioden april 1991–juli 1994. Norge ble av FN anmodet om å delta med sju observatører og en sanitetsenhet, samt en senior stabsoffiser: Senior Medical Staff Officer (SMSO) til hovedkvarteret i Umm Qasr.

Sanitetselementet (Normedunit) ble overført fra Saudi-Arabia, der det hadde støttet Operation Desert Storm. Norsk personell fra UNIFIL (Norbatt og Normaintcoy) deltok i UN Security Unit, som midlertidig ble satt inn i Kuwait for å understøtte etableringen av UNIKOM.

Sanitetsenheten var opprinnelig på ca 50 personer, fra november 1991 redusert til ca 20. Ved siden av å drive feltykehus/sykestue, utførte den også opplæring i førstehjelp blant observatørene.

Norge bidro med sju observatører i 1991–1992 og 1993–1994; i 1992–1993 med åtte – derunder for en periode styrkens fungerende øverstkommanderende (Chief Military Observer, CMO), oberst I Vigar Aabrek: i alt 22 offiserer. Den første gruppen observatører reiste fra Norge 21. april 1991.

De norske soldatene deltok både i innsettingen av UNIKOM og i den regulære tjenesten etter at innsetting og etablering var fullført i mai/juni – med observatører og sanitetspersonell. Operasjonsområdet var en krigsskueplass hvor koalisjonsstyrker fortsatt sto i området.

Personell som tjenestegjorde i UNIKOM ble eksponert både for utarmet uran og kjemisk luftforurensning. Det er i etterkant av Golfkrigen påvist særskilte skader blant veteraner herfra, det såkalte Golfkrigsyndromet.

Les mer i Store norske leksikon:

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg