Skole og utdanning i Irak – Store norske leksikon

En NGO har bygd om en stor gammel buss til en mobil skole med plass til 50 elever, den såkalte håpbussen (Hope Bus). På bildet er internt fordrevne barn fra et glemt slumområde sørøst i Bagdad hentet for en skoledag i desember 2018. De undervises med de samme lærebøkene som barna i de offentlige skolene, og har blant annet lesing, skriving, matematikk, naturfag og engelsk på timeplanen. Barna får også psykologisk støtte og gjør kroppsøving eller kunstneriske aktiviteter utendørs når bussen stopper.

Hope Bus (2018)

Av Xinhua/sipausa/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Utdanningssystemet i Irak har seks år obligatorisk og gratis skolegang fra barna er seks til elleve år.

Utdanningssystemet har blitt kraftig utbygd siden 1970-årene, men krig og den økonomiske blokaden fra 1980 og utover har skapt store problemer. Før dette hadde Irak et av de mest utviklede utdanningssystemene i Midtøsten både med tanke på tilgang og kvalitet. Landet var i nærheten av å utrede analfabetisme på 80-tallet og en stor andel av befolkningen fikk utdanning som følge av at grunnskoleutdanning var gratis og obligatorisk siden tidlig på 1970-tallet.

Flere tiår med krig har reversert positiv utvikling innen utdanning og har ført til underfinansiering og kritiske ødeleggelser av infrastruktur på skoler og universiteter. Irak har også en stor andel av flyktninger og internt fordrevne i landet uten reell tilgang til utdanning. Som følge av regimeskiftet i landet i 2003 er det satt i verk omfattende reformer i utdanningssektoren. Irak har de siste årene klart å forbedre tilgangen til utdanning ved at flere barn går i skolen. Selv om utfordringer knyttet til krig, politisk vold, stor befolkningsvekst og utilstrekkelig finansiering av utdanning fortsetter.

De føderale myndighetene i Bagdad har ansvar for utdanning i Irak, med unntak av Kurdistan regionen hvor de autonome kurdiske myndighetene har ansvar. Utdanningssystemet i Kurdistan ligner på det i Irak, med unntak av at obligatorisk utdanning der varer opp til 9. trinn. De siste årene har irakiske myndigheter brukt mindre enn seks prosent av sitt nasjonale budsjett på utdanning.

I underkant av femten prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter. Om lag 20 prosent av kvinnene kan ikke lese og skrive (UNESCO, 2017).

Grunnskolen

Grunnskoleutdanning i Irak er gratis og obligatorisk fra barna fyller seks år til de er elleve år. Barna kan gå på førskole i to år fra de er fire år. I Kurdistan har barna gratis og obligatorisk grunnskoleutdanning fra de er seks år til de er fjorten år.

På grunnskolen har barna fag som arabisk, engelsk, matematikk, naturfag, historie og geografi. Det undervises i kurdisk i den kurdiske regionen. Ved slutten av 6.klasse må barna bestå en nasjonal eksamen.

Siden 2003 har det vært store endringer i grunnskolen i Irak blant annet i pensum og ved at engelsk er innført fra 1.klasse. Det har vært en stor vekst i antall private grunnskoler som ofte har bedre kvalitet sammenlignet med de underfinansierte offentlige skolene og som tar høye skolepenger.

Ifølge UNICEF – FNs barnefond, har ødeleggelser i infrastruktur som følge av krig ført til at over 50 prosent av offentlige skoler ikke har tilstrekkelige fasiliteter. Mange av skolene har undervisning på skift for å kunne ta imot så mange elever som mulig. Andelen kvalifiserte lærere er lav med unntak av i førskolen. Internasjonal bistand har bidratt til å forbedre utdanningssituasjonen i Irak.

I følge myndighetenes egne tall ble 89 prosent av barna innrullert i de offentlige skolene i 2015–2016. Statistikken er mangelfull på grunn av vanskeligheter med å få tilgang i områder som er kontrollert av væpnede grupper.

I overkant av tre millioner barn er ute av skolen. I områder preget av konflikt er opptil 90 prosent av barna uten utdanning og halvparten av internt fordrevne barn har ikke tilgang. Jenter er underrepresentert på barneskolen og ungdomsskolen. Barn som ikke får tilgang til utdanning er mer sårbare for barnearbeid, barneekteskap og til å bli rekruttert inn i væpnede grupper som Den islamske stat.

Ungdomsskolen varer i tre år fra barna er tolv til femten år. Ved slutten av ungdomsskolen må elevene gjennomføre og bestå nasjonale eksamener. I følge myndighetenes egne tall ble 89 prosent innrullert i offentlige ungdomsskoler i 2015–2016.

Videregående opplæring

Videregående opplæring varer i tre år fra barna er femten til atten år. Elevene har mulighet til å velge mellom enten en allmenn studieforberedende linje eller en yrkesfaglig linje med fokus på å komme raskt ut i arbeidsmarkedet.

Elevene må bestå både muntlige og skriftlige eksamener ved utgangen av hvert studieår. Siste året på videregående skole må elevene ta en nasjonal eksamen. Vitnemålet fra denne avgjør studentenes muligheter til å søke seg videre på høyere utdanning.

Ifølge myndighetenes egne tall ble 89 prosent innrullert i offentlige videregående skoler i 2015–2016.

Høyere utdanning

Studenter utenfor universitetsbiblioteksbygningen i Mosul i desember 2017. Etter en ni måneder lang kamp hadde regjeringsstyrker klart å befri byen fra den islamske staten som hadde inntatt byen i juni 2014. IS hadde drept tusenvis av mennesker, ødelagt hele bydeler og drevet nesten en million mennesker på internflukt.

Universitetsbiblioteket i Mosul (2017)

Av Ivor Prickett/NYT/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Studenter søker seg til høyere utdanning basert på vitnemålet fra videregående opplæring. Det er høy konkurranse om plassene og stor etterspørsel etter å gå på de gratis og offentlige universitetene, fremfor å studere de private institusjonene.

I 2017 var det 35 offentlige universiteter og 55 private universiteter og høgskoler i Irak. I Kurdistan finnes det om lag 15 offentlige universiteter og 15 private universiteter.

Ifølge FN ble 84 prosent av Iraks høyere utdanningsinstitusjoner rammet av krig ved å bli brent, plyndret eller ødelagt i 2003. Mange universiteter påvirkes stadig av strømbrudd og mangler nødvendige ressurser og fasiliteter. Krig og angrep på utdanning har også påvirket høyere utdanningsinstitusjoner ved at studier har blitt avbrutt og ved at mange intellektuelle deriblant akademikere har blitt politisk forfulgt, noe som har ført til at tusenvis har flyktet fra Irak. Dette har bidratt til hjerneflukt og til en forverring av utdanningskvaliteten. Mange høyere utdanningsinstitusjoner har for få ansatte og utilstrekkelige ressurser.

Det er vanskelig å finne nøyaktige tall på hvor mange studenter som finnes i Irak. Ifølge irakiske myndigheter var 121,285 studenter innrullert til høyere utdanning i 2016–2017, i tillegg til 30 000 studenter i Kurdistan.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Utdanning i Asia

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt