Petroleumsbrønn, brønn, petroleumsbrønner borer man for å lete etter eller produsere petroleum. Svaret på om man har peilet seg inn på et nytt olje- eller gassfunn vil man få ved å bore en undersøkelsesbrønn. Hvis en slik brønn fører til funn, kan den bli etterfulgt av opptil flere avgrensningsbrønner som bidrar til å kartlegge forekomstens utstrekning. Til slutt blir funnet utnyttet ved hjelp av utvinningsbrønner – dels produksjonsbrønner, der olje og/eller gass pumpes opp – dels injeksjonsbrønner, der f.eks. vann pumpes ned under trykk for å presse oljen og/eller gassen inn i produksjonsbrønnene.

Innen utgangen av 2003 var det boret 3384 lete- og produksjonsbrønner på norsk sokkel over en samlet distanse på 3 369 893 meter; eller halvveis ned til Jordens midtpunkt. Gjennomsnittsdypet for borehullene var 3371 m, og det dypeste har nådd ned 7513 m. Største vanndyp: 1719 m.

En petroleumsbrønn konstrueres slik at den kan stå imot påkjenningene den blir utsatt for i løpet av levetiden. Bl.a. er valg av dimensjoner på fôringsrør et viktig valg som foretas i konstruksjonsfasen.

En petroleumsbrønn sies å være levende når den har så stort trykk at petroleum strømmer ut hvis ikke et stengeorgan hindrer det. Brønnen drepes ved at den fylles med så tungt boreslam at vekten av dette holder formasjonstrykket i sjakk. På denne måten kan oljen eller gassen hindres i å strømme ut av en åpen brønn. Ukontrollert utblåsning blir ofte stanset ved hjelp av brønndreping, se utblåsning (Dreping).

Petroleumsproduksjon kan økes ved innsprøytning av vann, gass eller kjemikalier i brønnen. Injeksjonsvæsken pumpes normalt inn i reservoaret gjennom spesielle injeksjonsbrønner som er plassert slik at den injiserte væsken erstatter oljen eller gassen som produseres. På den måten kan reservoartrykket og produksjonstakten opprettholdes, og man kan oppnå økt utvinning fra reservoaret. Vann brukes vanligvis som injeksjonsvæske, men også gassinjeksjon brukes for å drive ut mer olje av reservoarene og produsere gass. På norsk sokkel tillates brenning av gass bare ved prøveproduksjon og i nødssituasjoner. I felt der olje og gass er assosiert, skal det foreligge plan for utnyttelse av gassen før utbygging kan godkjennes.

Komplettering foretas etter at en petroleumsbrønn er boret for å gjøre den klar til produksjon. Brønnen blir fôret med fôringsrør, som sementeres fast i det åpne hullet. I reservoarområdet perforeres fôringsrøret, og man setter inn produksjonsrør, siler og pakninger. På denne måten kan oljen og gassen tas opp uten lekkasjer og med et minimum av uønskede tillegg av vann og sand. Se også petroleum (Brønnkomplettering).

Overhaling, brønnrehabilitering, vil si utskifting av deler av en petroleumsbrønn på grunn av slitasje og korrosjon. Dette er gjerne nødvendig etter noen års produksjon. Produksjonsrøret trekkes opp og brønntrykket balanseres med tungt boreslam før ny komplettering gjennomføres. Samtidig kan man stenge deler av brønnen og åpne nye områder mot reservoaret for å forbedre produktiviteten. Brønnoverhaling medfører en viss fare for ukontrollert utblåsning, slik det skjedde på Bravo-plattformen i Nordsjøen i 1977.

Produksjonsevnen til en petroleumsbrønn kan stimuleres ved at man åpner sprekkene i reservoarberget omkring brønnen. Dette kan gjøres på to måter: 1) Syrebehandling; å presse en sterk syre som etser bort bergarten inn i sprekkene og 2) frakturering; å sette på et høyt overtrykk i brønnen. Frakturering kan også kombineres med syrebehandling ved at væsken som presses inn i berget inneholder etsende syre.

Testing utføres for å finne ut hvor stor petroleumsproduksjon som kan forventes fra en brønn. Ved å måle brønnhullstrykkets avhengighet av strømningshastigheten, beregnes produktivitetsindeksen: antall fat produsert per dag dividert på trykkfallet i brønnen forårsaket av denne væskestrømmen. Gass/olje-forholdet (GOR) og mengden vann i petroleumsstrømmen blir også målt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.