Ibrahim al-Jaafari (2015)
Ibrahim al-Jaafari ble Iraks første sjiamuslimske statsminister i 2005.

Irak er en republikk og et ustabilt demokrati, som i perioder har vært preget av borgerkrig, korrupsjon og utenlandsk innblanding i styret av landet.

Etter første verdenskrig ble Irak et britisk mandat og formelt et monarki med en konge innsatt av britene. Mandatperioden varte fra 1921 til 1932 da Irak ble selvstendig. Etter et militærkupp i 1958 ble monarkiet erstattet av en republikk. Etterhvert fikk Saddam Hussein diktatorisk makt, og hans regime ble felt av en USA-ledet invasjon i 2003. Etter en periode med overgangsstyrer delvis ledet av USA, fikk Irak en demokratisk valgt regjering i 2005.

Ny grunnlov (2005)

Etter den USA-ledede invasjonen i 2003 styrte USA landet gjennom et overgangsstyre (Coalition Provisional Authority, CPA) ledet av den amerikanske ambassadøren Paul Bremer. Senere det samme året sørget amerikanerne for at et irakisk overgangsråd ble utnevnt. Dette bestod av 25 representanter fra landets ulike regioner, men var dominert av tidligere eksil-opposisjonelle, spesielt sjiamuslimer og kurdere. Ifølge grunnloven skal 25 prosent av setene i nasjonalforsamlingen gå til kvinner.

I 2005 ble de første frie valgene i Iraks moderne historie avholdt. Valget i januar 2005 var på en grunnlovgivende forsamling hvis hovedoppgave var å utarbeide og presentere en ny irakisk grunnlov. Denne ble lagt ut til folkeavstemning i oktober 2005, og fikk oppslutning fra 79 prosent av de avgitte stemmer; motstanden var størst i sunnidominerte områder.

Det var bred enighet om en demokratisk styreform og maktfordeling. Ifølge grunnloven er Irak en islamsk, demokratisk og parlamentarisk forbundsrepublikk. Statsoverhodet er presidenten, regjeringsoverhodet er statsministeren og rettssystemet er uavhengig fra den lovgivende og den utøvende makt. Grunnloven inneholder imidlertid ingen klare mekanismer for å sikre maktfordelingen.

Nasjonalforsamlingen

Den lovgivende myndighet ligger hos en nasjonalforsamling med to kamre:

  • representantrådet, Majlis al-Nuwwab al-Iraqiyy, med 275 medlemmer, valgt ved forholdstallsvalg for fire år.
  • unionsrådet, Majlis al-Ittihad. Unionsrådets sammensetning og rolle er ennå ikke fastsatt.

Stemmerettsalderen er 18 år. Representantrådet utnevner presidenten, som må få minst to tredeler av stemmene i nasjonalforsamlingen. Presidenten sitter i fire år og har hovedsakelig seremonielle oppgaver. Han utnevner statsministeren, som er lederen for majoritetspartiet i representanthuset. Statsministeren velger selv sin regjering, som er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.

I henhold til den nye grunnloven ble et parlamentsvalg avholdt i desember 2005. Valget og valgordningen innebar en dramatisk maktforskyvning mellom ulike grupper. Det ble gjennomført med proporsjonal representasjon i hele Irak som én valgkrets, hvilket bidro til å sikre sjiaene flertall i parlamentet. Også kurderne ble sterkt representert. Sunniene fikk derimot forholdsmessig få, blant annet som følge av en delvis boikott av valget etter en USA-ledet offensiv mot opprørere i sunnimuslimske Falluja i november 2004 som drepte nær 6000 sivile. Den sjiadominerte listen fikk 140 av 275 representanter i det nye parlamentet; kurderne fikk 75, sunniene 40. Irak fikk sin første sjia-statsminister, Ibrahim al-Jaafari, og den første kurdiske presidenten, Jalal Talabani. Han er det første kurdiske statsoverhode i et arabisk land, og Irak ble det første arabiske land siden 1171 som ble styrt av sjiaer. Sunnirepresentanter ble trukket inn i den nye nasjonale samlingsregjeringen. I det kurdiske området ble det samtidig avholdt valg til en regional forsamling og lokale råd i provinsene Dahuk, Erbil og Sulaymaniya, samt i Kirkuk.

Som en følge av omfattende folkelige demonstrasjoner mot de politiske elitene i i Irak i 2019 ble det vedtatt noen endringer i valgordningen i 2020. Landet ble delt opp i 83 valgdistrikter, noe som er langt flere enn tidligere. Målet med dette var å begrense de store, etablerte partienes maktmonopol i nasjonalforsamlingen og åpne mer opp for uavhengige kandidater og nyetablerte partier. Det er allikevel usikkert om endringene vil ha noen reell effekt på innflytelsen til etablerte, mektige aktører som Muqtada al-Sadr.

I parlamentsvalget i oktober 2021 ble et rekordstort antall kvinner valgt inn i nasjonalforsamlingen. Kvinner utgjør nå 29.4 prosent av representantene.

Administrativ inndeling

Administrativt er Irak delt inn i 18 provinser, hver styrt av en guvernør utnevnt av presidenten og inndelt i underdistrikter. Byer har egne byråd. Tre av Iraks provinser inngår i en autonom, kurdisk region i Nord-Irak. Den kurdiske regionen har hatt økende grad av selvstyre siden 1990 og har en egen regional regjering og lovgivende forsamling, selv om den er avhengig av pengeoverføringer fra Bagdad. Kurderne har også sin egen militærstyrke, peshmergaen. Grunnloven åpner for etableringen av andre autonome regioner i fremtiden.

Rettssystem

Tilhengere av den sjiamuslimske lederen Mogtada al-Sadr demonstrer utenfor irakisk høyesterett i august 2022.
/Reuters/NTB.

Dommere og høyesterettsdommere blir nominert av et eget råd og godkjennes av representantrådet i parlamentet. Medlemmer av høyesterett må være eksperter i både sivile lover og islamske lover. Det finnes også en egen krigsforbryterdomstol som behandler anklager mot lederne i Baath-regimet og blant annet dømte Saddam Hussein til døden.

Selv om Iraks rettssystem formelt sett er uavhengig, er det i praksis preget av korrupsjon og sammenblanding med politiske interesser. Etter flere tiår med et rettssystem som i praksis var styrt av Saddam Hussein, har landet hatt kort tid fra 2005 på å bygge opp juridisk sedvane. Samtidig har borgerkrig og terror gjort at deler av landet er utenfor myndigheters kontroll. Mange tyr til stammebaserte «domstoler» i fravær av et pålitelig og effektivt rettssystem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg