Den lovgivende myndighet ligger hos en nasjonalforsamling med to kamre:
- representantrådet, Majlis al-Nuwwab al-Iraqiyy, med 275 medlemmer, valgt ved forholdstallsvalg for fire år.
- unionsrådet, Majlis al-Ittihad. Unionsrådets sammensetning og rolle er ennå ikke fastsatt.
Stemmerettsalderen er 18 år. Representantrådet utnevner presidenten, som må få minst to tredeler av stemmene i nasjonalforsamlingen. Presidenten sitter i fire år og har hovedsakelig seremonielle oppgaver. Han utnevner statsministeren, som er lederen for majoritetspartiet i representanthuset. Statsministeren velger selv sin regjering, som er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.
I henhold til den nye grunnloven ble et parlamentsvalg avholdt i desember 2005. Valget og valgordningen innebar en dramatisk maktforskyvning mellom ulike grupper. Det ble gjennomført med proporsjonal representasjon i hele Irak som én valgkrets, hvilket bidro til å sikre sjiaene flertall i parlamentet. Også kurderne ble sterkt representert. Sunniene fikk derimot forholdsmessig få, blant annet som følge av en delvis boikott av valget etter en USA-ledet offensiv mot opprørere i sunnimuslimske Falluja i november 2004 som drepte nær 6000 sivile. Den sjiadominerte listen fikk 140 av 275 representanter i det nye parlamentet; kurderne fikk 75, sunniene 40. Irak fikk sin første sjia-statsminister, Ibrahim al-Jaafari, og den første kurdiske presidenten, Jalal Talabani. Han er det første kurdiske statsoverhode i et arabisk land, og Irak ble det første arabiske land siden 1171 som ble styrt av sjiaer. Sunnirepresentanter ble trukket inn i den nye nasjonale samlingsregjeringen. I det kurdiske området ble det samtidig avholdt valg til en regional forsamling og lokale råd i provinsene Dahuk, Erbil og Sulaymaniya, samt i Kirkuk.
Som en følge av omfattende folkelige demonstrasjoner mot de politiske elitene i i Irak i 2019 ble det vedtatt noen endringer i valgordningen i 2020. Landet ble delt opp i 83 valgdistrikter, noe som er langt flere enn tidligere. Målet med dette var å begrense de store, etablerte partienes maktmonopol i nasjonalforsamlingen og åpne mer opp for uavhengige kandidater og nyetablerte partier. Det er allikevel usikkert om endringene vil ha noen reell effekt på innflytelsen til etablerte, mektige aktører som Muqtada al-Sadr.
I parlamentsvalget i oktober 2021 ble et rekordstort antall kvinner valgt inn i nasjonalforsamlingen. Kvinner utgjør nå 29.4 prosent av representantene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.