Etter krigen våren 2003 ble det i mai samme år opprettet en USA-ledet forvaltning av Irak (Coalition Provisional Authority, CPA). Denne ble sommeren 2003 supplert med en iraksk rådgivende overgangsregjering. Våren 2004 ble det enighet om en midlertidig forfatning, og i juni 2004 ble makten formelt overdratt fra CPA til irakerne, som opprettet en midlertidig regjering. Denne satt til januar 2005, da det ble avholdt valg til en ny, grunnlovgivende nasjonalforsamling, som skulle sitte i en overgangsperiode.

Sikkerhetssituasjonen i Irak, særlig i de dominerte delene, gjorde det risikabelt å delta i valget, og de største sunnipartiene oppfordret til boikott. Hele landet var en valgkrets, og med proporsjonal representasjon sikret sjiaene seg flertall i parlamentet. Kurderne ble også sterkt representert, mens sunniene fikk uforholdsmessig få. Den sjia-dominterte listen fikk 140 av i alt 275 seter i den nye nasjonalforsamlingen, kurderne 75 og sunniene 40 (andre fikk 20). Sjiaene fikk Iraks nye statsminister, mens den mer seremonielle posten som president gikk til en kurder. Sunniene ble også trukket inn i den nye nasjonale samlingsregjeringen.

Den nye nasjonalforsamlingen behandlet i august 2005 et forslag til ny grunnlov, som ble godkjent i en folkeavstemning i oktober samme år. Ifølge denne forfatningen er Irak en islamsk, demokratisk og parlamentarisk forbundsrepublikk. Den lovgivende myndighet ligger hos en nasjonalforsamling med to kamre - representantrådet, Majlis al-Nuwwab al-Iraqiyy, med 275 medlemmer, valgt ved forholdstallvalg for fire år, og unionsrådet, Majlis al-Ittihad, hvis sammensetning og oppgaver ennå ikke er endelig fastsatt. Stemmerettsalderen er 18 år. Representantrådet utnevner presidenten, som må få minst 2/3 av stemmene i nasjonalforsamlingen. Presidenten sitter i fire år og har hovedsakelig seremonielle oppgaver, men det er han som utnevner statsministeren - lederen for majoritetspartiet i representanthuset; denne velger selv sin regjering, som er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. I en overgangsperiode fungerer presidenten sammen med de to visepresidentene som et presidentråd, hvor alle beslutninger må fattes ved enstemmighet.

Administrativt er Irak delt inn i 18 provinser, inkludert tre autonome regioner (deriblant en kurdisk autonom region). I den kurdiske regionen er det egne lovgivende og utøvende råd.

Rettspleien er tradisjonelt preget av islamske lover, men det finne sogså en egen sekulær straffelov. En ny midlertidig høyesterett ble opprettet 2004; medlemmene utpekes av statsministeren og godkjennes av presidentrådet. Det finnes også en egen krigsforbryterdomstol som behandler anklager mot lederne i det tidligere regimet. Ifølge den nye grunnloven skal domstolsvesenet i fremtiden bestå av et øverste justisråd, en føderal høyesterett og en føderal kassasjonsdomstol, samt lavere domstoler på provins- og distriktsnivå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.