våpenstillstand

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Våpenstillstand er stans av militære kamphandlinger basert på en gjensidig avtale mellom partene i en krig eller væpnet konflikt. Våpenstillstanden kan være generell eller lokal, og med eller uten tidsangivelse. Hensikten kan blant annet være å evakuere syke og sårede eller tilrettelegge for humanitær bistand til sivilbefolkningen, eller det kan være et ledd i fredsforhandlingene. Lokal våpenstillstand omtales ofte som en våpenhvile, men til forskjell fra våpenstillstand, er det ikke krav til formell avtale for våpenhvile.

For å hindre krigshandlinger fra å bli gjenopptatt kan det fastsettes demarkasjonslinjer som troppene skal trekke seg bak, slik at det skapes et ubesatt belte mellom dem. Våpenstillstand opphever ikke krigstilstanden. Partene kan for eksempel forberede videre operasjoner, omgruppere eller føre frem forsterkninger.

Dersom det ikke er avtalt hvor lenge våpenstillstanden skal vare, kan partene når som helst gjenoppta operasjonene, så fremt fienden blir informert om det, med avtalt frist i overensstemmelse med avtalen. Grove krenkelser av våpenstillstanden fra en av partenes side gir den andre parten rett til å si opp avtalen. Dersom bestemmelsene i våpenstillstanden krenkes av en privatperson som handler på egen hånd, kan den andre parten kreve erstatning for skade og at personen blir straffet.

Våpenstillstand er regulert i Landkrigsreglementet i fjerde Haagkonvensjon av 1907, kapittel V.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg