Vest-Europa - historie

Den europeiske union. Signeringen av Roma-traktaten på Capitol 25. mars 1957. Blant underskriverne sees Paul Henri Spaak fra Belgia (nr. 1 fra venstre), Konrad Adenauer og Walter Hallstein fra det daværende Vest-Tyskland (nr. 5 og 6 fra venstre) og Joseph Luns fra Nederland (nr. 10 fra venstre). Bildet er et fargelagt svart/hvitt-fotografi. © EU-Kommisjonen

Signeringen av Roma-traktaten av . Gjengitt med tillatelse

Vest-Europa er vestlige delen av kontinentet Europa. Grensene mellom Vest-Europa og resten av Europa er ikke klart definerte, og har endret seg over tid. Begrepet nådde sin største geografiske utbredelse under den kalde krigen, hvor Vest-Europa var definert som de landene i Europa som ikke hadde falt under Sovjetunionens kontroll. Som med andre overnasjonale geografiske inndelinger av Europa har også Vest-Europa vært like mye en kulturell identitet som et geografisk område.

Begrepets opprinnelse

Vest-Europa er sammen med begrepet Vesten, arvtaker fra en lang geografisk-kulturell tradisjon som kan hevdes å strekke seg tilbake til det antikke Hellas. Allerede Herodot, den første europeiske historikeren vi har kilder fra, snakket om et skille mellom vestlig (gresk) frihet under loven versus østlig (persisk) tyranni. Disse gamle skillelinjene ble gjenoppdaget og bygd på av renessanse- og opplysningstidstenkere.

Kjernen i denne kulturgeografiske inndelingen var opplysningstidens tro på historien som en ensrettet marsj mot høyere og høyere grad av silivisasjon, hvor det vestlige Europa ledet an. Verden kunne deles inn i siviliserte folk i Europa, barbariske folk som kinesere og indere, og ville folk som urinnvånere i Amerika eller Australia, med Øst-Europa som et grenseland mellom sivilisasjon og barbari. I Europa var Øst-Europa sett på som grenselandet mellom sivilisasjon og barbari fra 1700-tallet av. Før det hadde Nord-Europa, som da også inkluderte Russland, blitt sett på som grenselandet mellom Europa og det barbariske ikke-europeiske, og Sør-Europa som sivilisert.

Dette vesteuropeiske sentrum for sivilisasjon og framskritt ble sjeldent referert til som Vest-Europa. Stort sett ble det bare kalt Europa. Etter hvert som Europeiske settlerkolonier vokste i innflytelse vokste også Vesten fram, brukt om «siviliserte» europeiske land og deres hvite kolonier i den engelskspråklige verden.

L'Occident

I Frankrike vokste et beslektet begrep, l’Occident (Oksidenten), fram, som en blanding av den gamle nord-sør-inndelingen av Europa med det nye vesten-begrepet. Det anså kjernen av europeisk sivilisasjon for å være de katolske områdene i Sør-Europa.

Abendland

I Tyskland hadde man også sin egen konsepsjon av Vesten som Abendland (aftenlandet). Abendland-konsepsjonen så kjernen i europeisk- og verdenssivilisasjonen i det gamle frankiske keiserriket, altså Frankrike og Tyskland.

Den kalde krigen

Abendland-konseptet konkurrerte i den tyske kulturforståelsen fram til Weimarrepublikkens fall med historiske selvforståelser av landet som kjernen i Sentral-Europa. Med delingen av Tyskland i en kapitalistisk vestlig og en østlig del etter andre verdenskrig døde Sentral-Europa ut som en identifiseringsmarkør i det tyskspråklige Europa. Konrad Adenauer, den første vesttyske forbundskansleren, brukte aktivt Abendlandsbegrepet og ideer om Vesten for å underbygge sin egen vestvendte politikk, inkludert samarbeid med Frankrike om å starte en europeisk integrasjonsprosess.

I videre perspektiv utviklet det seg et skille mellom Vest- og Øst-Europa under den kalde krigen hvor Vest-Europa ble definert som den europeiske delen av den kapitalistiske vesten, mens Øst-Europa var den europeiske delen av den kommunistiske Østen. At dette dreide seg om en kulturell og politisk inndeling mer enn en geografisk blir klart hvis man ser på plasseringen av «vestlige» land som Finland, Hellas og Kypros i denne kontinentale inndelingen.

Etter jernteppets fall

I motsetning til begrepet Øst-Europa har Vest-Europa ikke sett den samme geografiske retretten etter den kalde krigens slutt. Den geografiske utbredelsen av Vest-Europa kan sies å ha blitt utvidet med den tyske samlingen i 1991, og krympet med veksten i bruk av Sør-Europa som begrep, spesielt etter finanskrisen i 2008.

Gjennom hele 1990-tallet og fram til midten av 2000-tallet var det en voksende identifisering av EU (inkludert EFTA) som synonymt med Vest-Europa, både i land som tradisjonelt ble ansett som vesteuropeiske og i land som søkte om medlemskap i EU. Denne forståelsen av Vest-Europas grense som liggende ved EUs østgrenser har nå nærmest forsvunnet. Nå snakker man isteden om geografisk-politiske inndelinger innad i EU, med fokus på voksende politiske og økonomiske forskjeller mellom Vest- Sentral- og Sør-Europa.

Resultatet av disse endringene er at man nå opererer med flere, til dels overlappende forståelser av det politisk-geografiske landskap i Europa. Den bipolare øst-vest-inndelingen fra den kalde krigen er nå ikke bare blitt splittet i alle himmelretninger, det finnes også forskjellige definisjoner av de samme termene. Vest-Europa som geografisk område innad i EU er forskjellig fra Vest-Europa definert i kontrast til Russland.

Som en konstruert kulturell skillelinje brukes imidlertid skillet mellom Øst- og Vest-Europa fortsatt aktivt i offentlig debatt, selv om politisk populisme har vært med å viske ut noe av dette skillet det siste tiåret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg