Faktaboks

KGB
Etymologi

forkortelse for Komitet gosudarstvennoj bezopasnosti, «Komiteen for statens sikkerhet»

KGB
KGBs hovedkvarter i Moskva i 1975. Utenfor står en statue av Feliks Dzerzjinskij, grunnlegger av KGBs forgjenger Tsjeka.
KGB
Av /Associated Press.

KGB var i årene 1954–1991 en sovjetisk regjeringskomité med ansvar for blant annet indre sikkerhet, grensevakter, spionasje og kontraspionasje. KGB var verdens største politi- og etterretningsorganisasjon. Formannen hadde status som minister. KGBs maktapparat ble regnet som det sterkeste i Sovjetunionen nest etter de regulære væpnede styrkene.

KGBs forgjengere

KGB bygde på en lang rekke av tidligere sikkerhets- og etterretningsorganer:

Tsjeka (1917–1922)

Alt i desember 1917 ble Tsjeka (den ekstraordinære kommisjon for kamp mot kontrarevolusjon og sabotasje) opprettet som ansvarlig organ for den revolusjonære sikkerhet og overvåking under borgerkrigen i Russland, som fulgte i årene etter den russiske revolusjon. Initiativtager og formann var Feliks Dzerzjinskij. Blant kommisjonens oppgaver var kamp mot undergravingsvirksomhet, sabotasje og kontrarevolusjonær aktivitet tolket i videste forstand.

GPU/OGPU (1922/1923–1934)

Da borgerkrigen var over, ble kommisjonen i 1922 omorganisert til GPU (Statens politiske forvaltning). Det fantes en GPU i hver av sovjetrepublikkene, og disse ble sammensluttet i OGPU i november 1923 etter at Sovjetunionen var blitt opprettet i desember 1922. Det formelle overoppsynet hadde folkekommissæren for justisvesenet. Dzerzjinskij fortsatte som leder for OGPU til sin død i 1926, og ble etterfulgt av Vjatsjeslav R. Menzjinskij.

NKVD (1934–1941)

I 1934 ble OGPU innlemmet i folkekommissariatet for innenrikssaker (NKVD), ledet av Genrikh Jagoda i 1934–1936, Nikolaj I. Jezjov i 1936–1938 og Lavrentij P. Berija fra 1938. Under Josef Stalin ble politiet en stat i staten og det viktigste maktapparat i landet. Under den store terroren i 1930-årene ble det opprettet særdomstoler som kunne avsi og eksekvere dommer etter en summarisk rettergang der den tiltalte ikke selv var til stede.

Utrenskningene førte til en veldig økning i antallet tvangsarbeidere, og leirene ble 1930 lagt under et særskilt direktorat, GULag. Som følge av krigen og det ekspanderende tvangsarbeidssystemet bestyrte NKVD i 1941 en stor del av sovjetindustrien og praktisk talt hele Sibir.

NKGB, MGB (1941–1953)

For å gjøre selve det hemmelige politi mer håndterlig ble det utskilt under et eget folkekommissariat for statens sikkerhet (NKGB), ledet av Vsevolod N. Merkulov i 1941–1947 og Viktor S. Abakumov i 1947–1953, mens Berija fortsatte som sjef for NKVD (til 1946, da han ble medlem av politbyrået med politisk ansvar for begge kommissariatene). De to folkekommissariatene ble i 1946 omgjort til ministerier (MVD og MGB), som straks etter Stalins død i 1953 ble slått sammen og underlagt Berija.

KGB (1954–1991)

Etter Berijas fall i 1953 ble ministeriene igjen skilt, og KGB ble opprettet. MVD ble oppløst i 1960 og noen av dets oppgaver ble også overlatt KGB. KGB skulle være et organ med kollektivt lederskap, som stod under regjeringen som helhet. Som en reaksjon på Stalins metoder ble det hemmelige politiets makt redusert, men fra 1960-årene fikk igjen KGB en sterkere stilling, blant annet som redskap i arbeidet mot dissidenter og politisk opposisjon.

Et tegn på KGBs sterke stilling var at Jurij Andropov, leder av KGB fra 1967, ble fullt medlem av kommunistpartiets politbyrå fra 1973. Da han etterfulgte Brezjnev som partisjef i 1982, betydde det en ytterligere styrking av KGBs posisjon, blant annet overfor partibyråkratiet. Andropov brukte også KGB aktivt i sin kampanje mot korrupsjon.

Under Mikhail Gorbatsjov beholdt organisasjonen lenge sin sterke stilling, og Viktor Tsjebrikov, leder for KGB i 1982–1988, ble i 1985 fullt medlem av politbyrået. KGB og dens leder, Vladimir Krjutsjkov, deltok imidlertid i kuppforsøket mot Gorbatsjov i august 1991, og 22. oktober samme år ble KGB oppløst.

Etter oppløsningen

Ved oppløsningen ble KGB delt i fire organisasjoner: FSK (Federalnaja Sluzjba Kontrrazvedki, Den føderale kontraetterretningstjeneste), KOGG (Komitet Okhrany Gosudarstvennykh Granits, Komiteen for vern av statens grenser), SVR (Sluzjba Vnesjnej Razvedki, Utenlandsetterretningstjenesten) og FAPSI (Federalnoe Agentstvo Prajvitelstvennykh Svjazej i Informatsii, Det føderale byrå for regjeringens kommunikasjon og informasjon).

I dagens Russland er arvtagerne FSB (Federalnaja Sluzjba Bezopasnosti, Den føderale sikkerhetstjeneste), som har tilnærmet samme fullmakter som KGB hadde, FPS (Federalnaja Pogranitsjnaja Sluzjba, Den føderale grensevakttjeneste) og SVR(R) (Sluzjba Vnesjnej Razvedki (Rossii), (Russlands) utenlandsetterretningstjeneste).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg