rakett

Rakett, gjenstand som drives av reaksjonsmotor(er) og som medfører både brensel og oksidasjonsmiddel, slik at forbrenningen i rakettmotoren er uavhengig av mediet som gjenstanden beveger seg i. Opprinnelsen til ordet rakett er noe uklar. Det kan stamme fra rocchetta, som er italiensk for 'stråle' (eg. lite rokkehode fra spinnrokk), eller fra roget, brukt på en type fyrverkeri.

Raketter har i stor grad vært brukt til militære formål (se rakettvåpen og missiler). Fyrverkeriraketter har hatt stor sivil anvendelse, og 1821 forsøkte briten William Scoresby å benytte rakettharpuner til hvalfangst uten at metoden ble ansett brukbar pga. dårlig treffsikkerhet. Briten John Dennett og den prøyssiske major Stiehler utviklet 1824–30 redningsraketter, og slike linebærende raketter sammen med signalraketter benyttes i mange sammenhenger. Innen luftfarten har rakettmotorer vært anvendt til fremdrift av hurtige forskningsfly, se rakettfly. Det har vært drevet forsøk med brannslokningsraketter (for skogbranner) og postraketter. Meteorologene har anvendt forholdsvis rimelige raketter for å kunne innhente målinger fra høyere luftlag.

Den overlegent største sivile anvendelse finner man innen romsektoren, der raketter (bæreraketter) brukes til oppskytning av instrumenter for vitenskapelige studier av den øvre atmosfære (rakettsonder eller forskningsraketter), av satellitter, romsonder og bemannede romfartøyer, og der rakettmotorer av forskjellige typer og størrelser benyttes til manøvrering, stillingskontroll, oppbremsing m.m. av romfartøyer. Se rakettmotorer og romvirksomhet.