Den dominikanske republikks befolkning

Folketallet i Den dominikanske republikk er beregnet til 10 404 000 (Verdensbanken 2013), og befolkningstilveksten til 1,2 % i året. Om lag 30 % av befolkningen er under 15 år (2013). Forventet levealder er 76,5 år for kvinner og 70,2 år for menn. Mange har utvandret til USA, særlig til New York. En viktig del av landets inntekter kommer i form av pengeoverføringer fra dominikanere i utlendighet. Det kommer samtidig mange innvandrere, legalt og illegalt, fra Haiti. Fram til nittitallet arbeidet disse først og fremst på sukkerplantasjene, men de seneste tiår har dette endret seg. Haitierne arbeider nå hovedsakelig i byggebransjen, innen turisme, i tillegg til i jordbruk og industri. 

Befolkningen er hovedsakelig av blandet afrikansk og europeisk opprinnelse. 73 % er regnet som blandet (mestizos), 16 % hvite (blancos) og 11 % som svarte (negros). De hvite nedstammer til størstedelen fra spanske kolonister og innvandrere, de svarte er etterkommere av de mange afrikanske slavene som ble hentet hit for å arbeide på sukkerplantasjene. Før den spanske erobringen var Hispaniola befolket av arawaktalende urfolk, og grupper av guanahatabey (eller ciboney), hvis språklige tilknytning er ukjent. De siste, som representerte urbefolkningen, var jegere og sankere, mens arawakene drev med jordbruk.

Befolkningstettheten er i gjennomsnitt 215,3 per km2 (2013). Det mest tettbefolkede området er Cibaodalen, hvor nærmere halvparten av landets befolkning lever. Ca. 66 % bor i byer og tettsteder. Største byer er (2000): hovedstaden Santo Domingo (ca. 2,7 mill. innbyggere) og Santiago de los Caballeros (580 700 innbyggere).

Ca. 91 % av befolkningen tilhører den katolske kirke; det finnes også protestantiske og jødiske minoriteter.

Offisielt språk er spansk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.