Den dominikanske republikk er etter forfatningen av 1966 en enhetsstatlig og formelt demokratisk republikk. Øverste utøvende myndighet er lagt til en president, valgt i allmenne valg for fire år uten mulighet for umiddelbart gjenvalg. Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalkongress bestående av et senat med 32 medlemmer og et deputertkammer med 178 medlemmer. De to kamrene velges i allmenne og direkte valg for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år.
Statsstyret har over lang tid vært preget av lav stabilitet. Etter et kupp i 1930 styrte diktatoren Rafael Trujillo til 1947 og indirekte (gjennom broren) helt til han ble myrdet i 1961. Deretter dominerte Joaquín Balaguer fra det kristelig-sosiale reformpartiet landets politikk til han døde 2002. Politikken preges av spenningen mellom to nokså jevnstore blokker henholdsvis til høyre og venstre. Ved valgene i 2006 fikk presidentens parti, det venstreorienterte PLD, rent flertall i begge kamre i nasjonalforsamlingen.
Den politiske uroen, og påvirkning fra det enda mer urolige nabolandet Haiti, gjør at tilliten til landet er liten i utlandet. Utenlandsgjelden er også høy. Landet har ingen effektiv politikk som skaper økonomisk vekst, og velferdstiltakene har begrenset dekning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.