furespissmus

Furespissmus er en familie i ordenen insektetere. Det finnes kun to nålevende arter i hver sin slekt, begge lever i Karibia. Overfladisk kan de minne om store spissmus. De regnes som den eldste greinen på slektstreet til insekteterne (ordenen Eulipotyphla) og dermed også blant alle placentadyr. Denne greinen oppstod allerede for 73-78 millioner år siden, altså lenge før dinosaurene døde ut. Furen til furespissmusene finnes i to fortenner og leder gift inn i byttedyrene.

Faktaboks

etymologi:

Solenodon er avledet av gresk og betyr "furet tann"

også kjent som:

Familien Solenodontidae, solenodonter

Beskrivelse

I form minner begge artene om ei stor spissmus, men de er blant de største insektetere. Først og fremst er det den lange og spisse snuten som minner om spissmus. Denne er uten pels, men med svært lange værhår som kan bli sju centimeter lange. Øynene er svært små, så synet er antakelig dårlig. Ørene er små og runde. Føttene er relativt korte, men med lange klør. Halen er kortere enn kroppen og uten pels. Den ytterste delen av føttene er også uten pels. Pelsen på kroppen er lang og tykk.

Kubafurespissmus, Atopogale cubana, er kvit fra kinnet, på undersiden av halsen og bakover til skulderen. Resten av kroppen er enten svart eller brun. Dette er den minste arten, med kroppslengde inntil 36 cm, halelengde 19 cm og vekt 950 g. Hispaniolafurespissmus, Solenodon paradoxus, kan nå en kroppslengde av 49 cm, halelengde 25 cm og vekt 1200 g. Det er ingen forskjell mellom kjønnene hos noen av artene.

I framkant av kraniet har hispaniolafurespissmus en utvekst på 4x5 mm, dette er antakelig en støtte for den lange snuten. Ingen andre pattedyr har noe lignende.

Gift

En unik egenskap som deles av begge arter er ei fure i andre fortann i underkjeven, som brukes til å lede gift inn i byttedyr. Både denne tanna og første fortann i overkjeven er spesielt store og ligner mer på ei hjørnetann. Furespissmusene har en stor spyttkjertel i hver kjevehalvdel som via en kanal åpner seg i furens nederste kant. Væsken trekkes opp langs furen med kapillærkrefter. Ingen andre pattedyr har noe lignende. Spyttets giftighet har vært diskutert, men mus som fikk gift sprøytet inn i kroppen døde av den. Hos et menneske som blir bitt kan det gi hevelse, feber og smerter i bryst og hode. Altså ikke ulikt en svak slangegift. Furespissmusene bruker antakelig giften til å lamme byttedyr, men kan også forsvare seg med den.

Levevis

Habitat

Man har trodd at begge artene var avhengige av intakte urskoger. Kubafurespissmus lever i ulike skoger, også i fjellskog og furuskog. At den i dag finnes mest i høyereliggende skoger skyldes nok mest at den er blitt utryddet i lavereliggende områder (av mennesket). Den er nå også funnet i jordbrukslandskap og har derfor kanskje en bredere habitattoleranse enn antatt. Hispaniolafurespissmus finnes fra havnivå til over 2000 meter, vanligvis i habitater av god kvalitet. Imidlertid kan også denne arten nå finnes i mange forskjellige typer skoger, også skoger påvirket av mennesket, samt i jordbrukslandskap. Denne arten kobles ofte til karstlandskaper (med berggrunn av kalk), fordi den bruker hulrom og sprekker i fjellet som skjulesteder. Andre typer tørre skjul, som under steiner, mellom trerøtter, inni falne trestammer og trehull brukes også. Kubafurespissmus derimot, graver selv ut ganger og hulrom i bakken. Slike ganger har gjerne flere åpninger og flere rom hvor reiret kan bygges av tørre blader.

Føde

Begge artene finner maten på bakken. De er nattaktive, så synet er til liten nytte. Den lange snuten med de lange værhårene fungerer som en sonde som føler og lukter seg fram etter byttedyr. De leter blant løvet på bakken, i hulrom, i sprekker og ned i jordsmonnet. Om de lukter noe godt i en råtten trestamme, kan de rive den helt sundt med klørne. De spiser et bredt utvalg av virvelløse dyr; insekter (også maur og termitter), edderkopper, tusenbein, skolopendere, vevkjerringer, skorpioner, landkrabber, snegler og meitemakk. Dessuten også små virveldyr, som amfibier, øgler, slanger, mus, fugler og deres egg. De biter og rister større byttedyr, for deretter å presse dem mot bakken med frambeina mens stykker rives av og spises. De spiser også litt frukt.

Predatorer

Begge arter er nattaktive og unngår dermed mange fiender. De viktigste naturlige predatorene er antakelig ugler og boaslanger, men i dag er kanskje innførte arter farligere; hunder, katter, forvillede griser og dessuten rotter.

Kommunikasjon

Begge arter har duftkjertler på hodet og langs kroppssidene, duft er spesielt viktig som kommunikasjonsmiddel i paringstiden. De kan også lage en mengde forskjellige lyder, også ultralyd som ikke er hørbar for oss. De bruker en spesiell kontaktlyd for å holde rede på hverandre.

Formering

Hunnen får kun 1-2 unger i kullet. Når ungen er stor nok til følge moren fra sju-ukers alder, henger den seg fast i en spene og blir dermed dradd med. Ungene kan die til de er 60-90 dager gamle og kan følge moren like lenge på samme måte. De er utvokst åtte måneder gamle. Furespissmus kan bli ganske gamle, en hispaniolafurespissmus i fangenskap ble tolv år gammel. Furespissmus er monogame og har altså langsom formering. Dette er kanskje en tilpasning til et øyliv med liten konkurranse og (opprinnelig) få predatorer.

Utbredelse og status

Kubafurespissmus har vært antatt utdødd flere ganger, men finnes fortsatt. Utbredelsen på Cuba er imidlertid sterkt redusert og i dag begrenset til svært små områder. Den er klassifisert som sterkt truet (EN). Hispaniolafurespissmus har også fått redusert sin utbredelse på Hispaniola voldsomt: den er nesten utryddet i Haiti, men situasjonen i Den Dominikanske republikk er bedre. Der ser bestanden ut til å være større enn tidligere antatt. Denne arten er klassifisert som nær truet (NT). Truslene er habitatødeleggelse og predasjon fra innførte arter. Jakt for kjøttet foregår også til en viss grad, dessuten kan de bli forgiftet av gift som er beregnet på skadedyr i landbruket. Begge arter har lenge vært regnet som noen av verdens sjeldneste og mest truede pattedyr. Deres evolusjonære historie gjør dem spesielt verneverdige.

To andre furespissmus i Karibia ble utryddet av mennesket og deres innførte arter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Turvey, S.T. 20187. Family Solenodontidae (solenodons). S. 620-627 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. Handbook of the mammals of the world. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg