Økonomi og næringsliv i Den dominikanske republikk

Den dominikanske republikk  var i 2014 blant landene i Latin-Amerika og Karibia med høyest vekst i BNP, ifølge tall fra CEPAL. I årene 1991-2013 opplevde landet i gjennomsnitt en 5,5 % økning i BNP, ifølge Verdensbanken. Til tross for dette har fattigdommen økt kraftig, særlig tidlig på 2000-tallet, ifølge samme kilde. 

I 1960- og 1970-årene fikk landet godt betalt for sukker, og den økonomiske veksten var blant de sterkeste i Karibia. Svekkede markeder og fallende sukkerpriser har etter 1980 svekket landets økonomi. Økonomien har også siden 1990 vært hardt rammet av en ustabil elektrisitetsforsyning. Det er stor arbeidsløshet og undersysselsetting, og arbeidsutvandringen er høy.

Landets viktigste inntektskilder har utviklet seg til å bli en stadig voksende turistindustri samt hjemsendelse av utenlandsk valuta fra eksildominikanere. En tyngende utenlandsgjeld har tvunget landet til å søke gjeldsforhandlinger med Det internasjonale pengefondet. Bruttonasjonalproduktet (BNP) var 2002 beregnet til 6000 USD per innbygger.

Turistnæringen er et satsingsområde og det har i senere år foregått en betydelig utbygging av hoteller, forbedring av veier med mer. De best utbygde stedene er Puerto Plata og Sosua-området, Punta Cana og Samaná-halvøya. I 2014 ble landet besøkt av 5 141 377 turister, ifølge tall fra den dominikanske sentralbanken, noe som er ny rekord.

Landbruket var tidligere den viktigste næringsveien og omfatter nå 12 % av BNP (2002) og sysselsetter ca. 15 % av yrkesbefolkningen. Av landets areal er 30 % oppdyrket. Cibaodalen i den sentrale nordlige delen av landet har den mest fruktbare jorden. Sukkerrør, som er det viktigste eksportproduktet fra landbruket, dyrkes imidlertid mest på store plantasjer i den østlige delen av landet. Sukkerproduksjonen gav inntil 1984 store eksportinntekter til landet. Siden har endrede importbehov i USA rammet sukkereksporten hardt. I første del av 1990-årene sank både produksjonsvolumet og eksportinntektene. Produksjonen av sukkerrør var i 2002 på 4,8 mill. tonn og eksportverdien av råsukker og sukkerprodukter utgjorde kun 7 % av landets totale eksportverdi.

Andre eksportvekster er kaffe, kakao og tobakk, som særlig dyrkes i Cibaodalen. Flesteparten av bøndene driver imidlertid selvbergingsjordbruk med lav avkastning. Produksjonen av de viktigste ernæringsproduktene (blant annet mais, ris, maniok, yams, søtpoteter) er ofte ikke tilstrekkelig til å dekke det lokale behovet.

Husdyroppdrett på kommersiell basis er særlig konsentrert nord i landet og i lavlandet i øst, med produksjon av storfekjøtt for innenlandsk konsum. Melkeproduksjonen foregår vesentlig i sør og i Sousa på nordkysten. Det drives et beskjedent kystfiske.

Forbruket av energi er lavt. Størstedelen av energien kommer fra varmekraft basert på importert olje. Landet har siden tidlig i 1990-årene vært rammet av en energikrise med ustabil strømleveranse opptil 20 timer per dag. Dette skyldes en kombinasjon av gamle og dårlig drevne energiverk samt mangel på fyringsolje, noe som igjen skyldes mangel på utenlandsk valuta. Dessuten har vannkraftverkenes produksjon vært rammet av lav vannstand. Et nytt vannkraftverk; Monción i Santiago Rodríguez, ble åpnet i 2001.

Industrien (inklusiv gruvedrift med mer) stod i 2001 for 33 % av bruttonasjonalproduktet og 21 % av sysselsettingen. En stor del av industrikapitalen er på amerikanske hender. Industrivirksomheten er i stor utstrekning basert på raffinering av sukker og foredling av andre primærprodukter fra jordbruket, blant annet er det stor produksjon av øl og sigaretter. Stor sementproduksjon. Mesteparten av industrien er konsentrert til hovedstaden Santo Domingo.

Det er opprettet flere økonomiske frisoner med spesielle incentiver som lave skatter og avgifter for å tiltrekke seg utenlandske produksjonsetableringer. Produksjon av ferdigvarer for det nordamerikanske marked er en viktig del av denne virksomheten.

Det er beregnet at landet har ca. 10 % av forekomstene av ferronikkel i verden, og i 2000 stod ferronikkel for ca. 25 % av eksportinntektene. Svingninger i pris og etterspørsel på verdensmarkedet har imidlertid medført at gruvedriften i perioder har opphørt. Det utvinnes også noe gull og sølv. En tidligere betydelig bauxittutvinning er nå fullstendig opphørt.

De viktigste eksportvarer er jern og stål, sukker og produkter basert på sukker. Petroleum, petroleumsprodukter og matvarer er viktigste importvarer. Viktigste handelspartnere er USA, Haiti, Venezuela, Mexico, Nederland, Belgia og Japan. Landet mottar store forsendelser av valuta fra personer bosatt i utlandet.

Veinettet er relativt godt utbygd. Hovedveiene sprer seg ut fra Santo Domingo mot nord, øst og vest og forbinder hovedstaden blant annet med Port-au-Prince i Haiti. 

Det finnes jernbane, men disse drives i all hovedsak av sukkerselskapene, i forbindelse med sukkerproduksjonen.

Internasjonale lufthavner finnes ved Santo Domingo (Aeropuerto Internacional de las Américas), Santiago de los Caballeros (Aeropuerto Internacional del Cibao), Punta Cana (Aeropuerto Internacional de Punta Cana), SAmaná (Aeropuerto Internacional Samaná El Catey) og Puerto Plata. Santo Domingo, med ca. 80 % av eksporten, er største havneby; Puerto Plata er viktigste havn på nordkysten.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.