Den dominikanske republikks geografi

Artikkelstart

Den dominikanske republikk omfatter to tredjedeler av øya Hispaniola i Karibia. Landet er oppdelt av flere fjellkjeder som løper omtrent parallelt fra nordvest mot sørøst.

Langs nordkysten ligger Cordillera Septentrional, som sjelden når over 750 meter over havet. Sør for disse fjellene ligger den fruktbare Cibaodalen, landets beste jordbruksdistrikt, som dels drenerer vestover gjennom elven Yaque del Norte, dels østover gjennom Yuna. Dalen avgrenses mot sør av landets dominerende fjellkjede, Cordillera Central, som består av en kjerne av krystallinske skifre og lavaer, med sedimentære lag nord og sør for denne kjernen. Høyeste topp er Pico Duarte (3175 meter over havet), som også er Karibias høyeste punkt.

Lenger sør skiller San Juan-dalføret Cordillera Central fra Sierra de Neiba. Denne er igjen skilt fra de sørlige kystfjellene, Sierra de Bahoruco (1630 meter over havet) og av et lavlandsområde med innsjøen Enriquillo, som ligger 45 meter under havets nivå og er det laveste punkt i Karibia. Den østlige del av landet består av lavland, bortsett fra Cordillera Oriental som flankerer sørbredden av Samanábukta.

Klima

Den dominikanske republikk ligger i den tropiske klimasonen. Klimaet er mesteparten av året under innflytelse av nordøstpassaten, som gir store nedbørmengder på fjellenes nordskråninger, mens sørskråningene blir liggende i regnskyggen. Også deler av Cibaosletta og lavlandet sør for Cordillera Central har en forholdsvis beskjeden nedbør. Om sommeren dreier passaten over i østlig og sørøstlig retning, og gir dermed regn til de sørlige deler av landet.

Temperaturene er høye hele året, og de årlige svingningene er små. I hovedstaden Santo Domingo på sørkysten er middeltemperaturen for hele året 25 °C; januar og februar er de kaldeste månedene med 24 °C, juli–september er varmest med 27 °C. Årlig nedbør er 1385 millimeter, med de største mengdene i perioden mai–november. Den dominikanske republikk ligger i orkanbeltet, og særlig de sørlige og sørvestlige delene er ofte utsatt for store ødeleggelser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg