Faktaboks

Grieghallen
Offisielt navn
GRIEGHALLEN AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Bergen
Daglig leder
Olav Andreas Munch
Styreleder
Agnar Langeland
Grieghallen

Grieghallen, Bergens særpregede konserthus, en vinterkveld. Belysningen inne i foajeen består av fritthengende lamper i forskjellig høyde.

Av /KF-arkiv ※.
Logo
Av .

Grieghallen. Fasaden mot plassen med hovedinngangen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Grieghallen er et konserthus i Bergen som ble åpnet i 1978 og som benyttes til konserter, opera, ballett og teater. Grieghallen er hjem for Bergen Filharmoniske Orkester. Bergen Nasjonale Opera holder også til her. Den brukes dessuten til konferanser, kongresser og andre arrangementer. Grieghallen avløste Konsertpaleet (innviet 1918) som Bergens viktigste konsertarena. Den er oppkalt etter komponisten Edvard Grieg og oppført etter tegninger av den danske arkitekten Knud Munk.

Planleggingen og byggingen av Grieghallen var langvarig. Planer om et konserthus i Bergen har vært drøftet siden Edvard Griegs tid. Byggingen av den første delen startet i mai 1967. Som konserthus ble Grieghallen offisielt innviet 30. mai 1978 under Festspillene. I 1996 og 2006 ble bygget utvidet for å kunne brukes til kongresser og konferanser.

Griegsalen er hovedarenaen med drøyt 1600 sitteplasser. Ved utvidelsen i 1996 til kongressenter kom Peer Gynt-salen med drøyt 700 sitteplasser, og ved utvidelsen under Edvard Griegs plass i 2006 kom kongressalen Dovregubbens hall, hvor det er plass til om lag 1500.

Grieghallen eies av et aksjeselskap med Musikselskabet Harmonien, Den Nationale Scene, Bergen kommune og Festspillene i Bergen som aksjonærer.

Arkitektur

Lysbesetningen
I de store foajeene er det mer enn tusen hengende lyspunkter.
Av .
Storsalen

Griegsalen har over 1600 sitteplasser og er blant annet hjemmearena for Bergen Filharmoniske Orkester og Bergen Nasjonale Opera.

Av .

Med en funksjonell tilnærming og moderne materialbruk er Grieghallen et uttrykk for en nordisk modernisme i tradisjonen etter Bauhaus via danske arkitekter som Arne Jacobsen, en av Knud Munks lærere. Bygget er i betong og formet som et flygel. Ytterveggene hviler på utvendige slanke betongsøyler. Fasadene er av tonet glass og cortenstål, mens den vifteformede overbygningen er i rå betong.

Salene er utstyrt med moderne teknologi. Griegsalen med over 1600 sitteplasser er uten galleri eller losjer. Sceneflaten på om lag 900 kvadratmeter kan utvides ved at gulvet i orkestergraven heves. Peer Gynt-salen er utstyrt med et bevegelig amfi som gjør at salen kan omgjøres til konsertsal. Belysningen i de to store foajeene skjer ved mer enn tusen hengende lyspunkter.

Historikk

Edvard Grieg ivret i sin tid for et konserthus på Engen hvor Den Nationale Scene senere fikk sin teaterbygning. Da Musikkselskapet Harmoniens Orkester ble profesjonalisert i tiden rundt første verdenskrig, kom ideen om et konserthus igjen på bordet. Styret i Musikkselskapet ba i 1917 Bergen kommune om å sette av en tomt.

I 1934 tok Musikkselskapet initiativet til en komité som skulle arbeide med saken, og man bestemte seg for den kommunale tomten hvor Grieghallen kom til å bli bygget. Komiteens leder, skipsrederen og mesenen Haakon Wallem, ga også en stor pengegave til prosjektet. Kommunen vedtok å frigi tomten i 1941, frem mot Griegs 100-årsjubileum i 1943. Etter krigen ble vedtakene under okkupasjonen kjent ugyldige, men i 1947 ble tomten overdratt til komiteen.

Samtidig ble planene om festspill luftet, og de første festspillene i 1953 tilførte prosjektet ny energi. Konsertpaleet ble ansett som en utilfredsstillende hovedarena. Arkitekten Fredrik Konow Lund fikk i oppgave å utarbeide en plan, og i 1961 presenterte han en modell av bygningen. Andre tomter ble stadig foreslått, og arkitekten Erling Viksjø leverte en plantegning med en annen plassering av bygningen.

En arkitektkonkurranse ble arrangert med frist 1. februar 1965. Den ble vunnet av den unge danske arkitekten Knud Munk. Byggingen av kontorfløyen startet i mai 1967, og denne ble tatt i bruk i 1971. Under festspillene i 1978 innviet man Grieghallen som konserthus og hjemmearena for Bergen Filharmoniske Orkester.

I 1990-årene kom en utvidelse. Et moderne kongressenter og Peer Gynt-salen ble tilføyd, med innvielse 15. mars 1996. I 2006 åpnet et stort anlegg for konferanser under Edvard Griegs plass, innbefattet salen Dovregubbens hall med om lag 1500 sitteplasser og et stort parkeringsanlegg.

I 1993 fikk plassen offisielt navnet Edvard Griegs plass. Den ble rustet opp fra 2007, og Paviljongen med kafé stod ferdig i 2008. Plassen benyttes også til utendørskonserter. Strøket skal videreutvikles gjennom prosjektet Griegkvartalet.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Grieghallen
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
68.209 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg