Dragestil
Holm H. Munthe: Frognerseteren (1890-1891), eksempel på dragestil, med karakteristisk kombinasjon av lafteverk og stavverk.
Dragestil
Av .

Dragehode er den vanligste av de dyrehodedekorasjoner som nordboene fra folkevandringstiden og langt ut i kristen tid brukte som avslutning på båndfletninger, på stokk- og plankeender og så videre, men først og fremst som stavnpryd på langskipene.

Skikken med dragehoder kjennes også hos gamle folkeslag som egyptere, assyrere, grekere og romere. Også Østen har dette motivet i sin kunst. Man mente at slike hoder hadde magisk kraft, de holdt vonde vetter borte. I Islendingabok fortelles hvordan et skip som nærmet seg Island, måtte ta dragehodet av for ikke å skremme landvettene.

Som bayeuxteppet viser, fantes dragehoder på Vilhelm Erobrerens flåte, og Snorre forteller at Sigurd Jorsalfare i Konstantinopel gav dragehodene på sine skip til keiseren, som satte dem opp på Peterskirken der.

På lignende vis ble de norske stavkirkegavler prydet med slike hoder; et dragehode fra Lom stavkirke er ennå bevart. Av skipshoder kjennes restene av et ormehode på Osebergskipet og et annet som 1935 ble funnet i Schelde (nå i British Museum). Flere av de norske husformede relikvieskrinene har dragehode som gavldekorasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg