Bergen. Gammelt stikk av Franciscus Hogenberg fra rundt 1580.

av . fri

På slutten av 1800-tallet vokste byen sterkt. Flere steder i byen - som her på Engen - ble det bygd sammenhengende kvartaler med leiegårder i tre eller fire etasjer. Standarden varierte fra høy til meget enkel.

av . Begrenset gjenbruk

Stadsporten på Kalfaret, oppført 1628, var inntil 1851 eneste landverts adkomst til byen. Her ble det innkrevd toll på varer inn til byen.

av . Begrenset gjenbruk

Brannen 15.-16. januar 1916 la store deler av det gamle sentrum mellom Vågen og Engen i aske. Området ble nyregulert og gjenoppbygd i tidens stil.

av . Begrenset gjenbruk

Bergen. Scholeus' prospekt over Bergen finnes i flere utgaver. Dette er en revidert kopi fra slutten av 1600-tallet. Midt på bildet Vågen og Tyskebryggen. Helt til venstre Bergenhus med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, mot høyre Mariakirken, ruinene av Hallvardskirken, dernest Martinskirken, Korskirken (med to tårn) og Domkirken. I bakgrunnen midt på bildet Fløyen, til høyre skråningen av Ulriken.

av . fri

Bergen fikk status som by på Olav Kyrres tid, ifølge senere kilder i år 1070. Man har ikke kunnet påvise nevneverdig landheving siden grunnleggelsen, men nesten overalt er strandlinjen i tidens løp blitt skjøvet ut av fyllmasser, på det meste rundt 200 meter i retningen nord–sør. Det heter i sagaen at Olav Kyrre bygde en kristkirke i tre på Holmen, senere Bergenhus. Samtidig tok han til med et større kirkebygg i stein. Han utpekte Bergen som bispesete for Vestlandet, og byens «andre grunnlegger», kong Øystein (1103–1123), reiste en kongsgård av tre like ved de to kirkene. Hele byområdet var en del av kongens eiendom Ålrekstad (Årstad), men under kong Øystein flyttet kongemakten ned til selve byen. Fra midten av 1200-tallet ble trebygningene i kongsgården erstattet med steinhaller, blant dem Håkonshallen, og anlegget ble omgitt av murer med tårn. I ett av disse innrettet kongen et kanselli.

Kongemaktens tilknytning til Bergen skyldtes byens voksende handel med fiskevarer nordfra, samt korn, kleder, vin med mer fra utenlandske handelsbyer. Derfor vokste Bergen hurtig og holdt frem til 1830-årene stillingen som Norges største by. Tyske kjøpmenn etablerte seg i Bergen fra omkring 1350 som en fastboende koloni knyttet til Det tyske (hanseatiske) kontor. Etter hvert fortrengte hanseatene de norske farmennene på de viktigste utenlandske markedene. Fra omkring 1310 var de nesten enerådende i farten på England. Fremdeles opprettholdt byens sjøfarere islandsfarten, den farligste av alle handelsveier, frem til 1413.

I kjølvannet av blant annet svartedauden i 1349–1350 og flyttingen av hovedstadsfunksjonene til Oslo i 1299 ble senmiddelalderen en svakhetstid for det bergenske bysamfunnet, og skipsfarten innskrenket seg til noen skip i kystfart mellom Nord-Norge og Bergen. På 1500-tallet tok bysamfunnet seg opp igjen, nå som et borgerskap med egen magistrat. Lensherrer som Christoffer Valkendorf og Erik Rosenkrantz trengte hanseatene tilbake. Hanseatenes område skulle bare omfatte Bryggen på nordøstsiden av Vågen. Bydeler som var vokst frem i løpet av middelalderen langs sørvestsiden av Vågen (Strandsiden og Nordnes) og i Vågsbunnen, tilhørte det nye borgerskapet. Det fikk tilskudd ved innvandringer fra mange kanter; Danmark, Tyskland, Skottland og Nederland. De gav sjøfarten nye impulser og tok opp nye forbindelser, fra Arkhangelsk i nord til Sicilia i sør, fra slutten av 1500-tallet. Her står vi foran en konjunktursyklus som går igjen i flere århundrer. Byens næringsliv sakket akterut i første halvdel av hvert århundre. Deretter kom de gylne tidene, gjerne ledsaget av en ny innvandringsbølge. Høykonjunktur var det fra 1670, med innvandrere fra Bremen og Niedersachsen samt andre steder i Tyskland og Danmark, videre fra 1777 med en ny bølge av nedersaksere og endelig fra 1850-årene, denne gang med særlig stor innvandring fra forskjellige områder i Norge, mest fra fylkene på Vestlandet. Her er vi kommet inn i industriens tidsalder, og Bergen tar ledelsen i norsk skipsfart med hurtig overgang fra seil til damp.

Utførselsvarene var til inn på 1900-tallet hovedsakelig fiskeprodukter. I tidligere tider ble det også utskipet trelast fra Bergen. Liberalismens ideer og britenes opphevelse av Navigasjonsakten i 1849 førte til oppsving i bergensk skipsfart, da det nå var mulig å la handelsflåten gå i fraktfart samtidig som den fremdeles avviklet byens eksport og import. Dessuten holdt industrien og dermed teknologien (tekstil og konfeksjon, mekaniske verksteder, handelsmøller, småindustri, vann- og gassverk, private dampskipsselskaper for fast rutefart) sitt inntog, og i tillegg kom nydannelser i det økonomiske liv (private banker og assuranseselskaper, ny børsbygning) og den første moderne sentrumsreguleringen etter en brann i 1855. Dette var grunnlaget for videre vekst frem til 1914. Byutvidelser i 1877 og 1914 da henholdsvis Bergen landdistrikt (Domkirken og Korskirkens landsogn) og Årstad ble innlemmet. Etter første verdenskrig ble Bergen rammet av økonomiske kriser. Fallitter, stengte industrianlegg og skip i opplag kom i tillegg til følgene av en storbrann i 1916. Fra 1935 opplevde næringslivet en avgjort bedring, men andre verdenskrig med okkupasjonen påførte byen skader som målt i pengeverdi lå høyere enn i noen annen norsk by. Også tallet på drepte og sårede var høyt i Bergen og Laksevåg. Ved krigens slutt lå bygningene på Bergenhus, Nykirken og Tollboden i ruiner. Det tok forholdsvis lang tid å gjenreise disse fortidsminnene.

Kort historisk oversikt

En rekke branner har herjet Bergen fra middelalderen og frem til vår egen tid. Etter de fleste brannene ble bebyggelsen gjenreist hovedsakelig i samme form som tidligere, men enkelte storbranner (se nedenfor) satte varige spor etter seg i form av nye byplaner og andre større endringer i bybildet.

Middelalderen

cirka 1070 Byen blir anlagt av Olav Kyrre
cirka 1110 Øystein Magnusson grunnlegger Munkeliv kloster
1163 Bispesetet flyttes fra Selja til Bergen
1248 Storbrann på østsiden av Vågen; elleve kirker blir ødelagt
1261 Håkonshallen tas i bruk ved Magnus Lagabøtes bryllup
1276 Magnus Lagabøtes bylov blir antatt. Den foreskriver blant annet hvor de ulike håndverkerne kan slå seg ned i byen, og gir påbud om brannvern og anleggelse av allmenninger (som branngater)
1349 Svartedauden
1350-årene Hanseatene oppretter kontor i Bergen
1393, 1429 Vitaliebrødrene plyndrer og brenner byen
1476 Ny storbrann på Bryggen

1500- og 1600-tallet

Christoffer Valkendorfs bolig, bygd 1558, tjente som byens første rådhus fra 1561.
av . Begrenset gjenbruk
1561, 1582, 1589, 1623 Storbranner på Strandsiden, i Vågsbunnen og på Bryggen fører til utvidelse av de gamle allmenningene og anleggelse av flere nye
1565 Erik Rosenkrantz makeskifter eiendommer på Strandsiden med Sandviken, som dermed blir liggende utenfor byen (se 1877)
1567 Rosenkrantztårnet står ferdig
1595 Norges første apotek, Svaneapoteket, begynner sin virksomhet
1640, 1660, 1675, 1686 Nye storbranner
1665 Sjøslag på Vågen mellom nederlendere og engelskmenn
1684, 1695 Jørgen Thormøhlen (Jørgen Thor Møhlen) starter Norges første børs og utsteder Norges første pengesedler
1692 Bergen får landets første politimester

1700-tallet

1702 Det meste av byen ødelegges i storbrann. Bryggen blir gjenreist i gammel stil
1754 Det hanseatiske kontor blir nedlagt
1756 964 bygninger og mange sjøboder blir ødelagt av brann på Strandsiden
1765 «Strilekrigen». Musikselskabet Harmonien blir stiftet

1800-tallet

Tyskebryggen på slutten av 1800-tallet.

Tyskebryggen av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
1800 Komediehuset på Engen (Det Gamle Teater) tas i bruk (ødelagt ved bombing i 1944)
1825 Bergens Museum blir grunnlagt
1827 Byens første dampskipsrute (Bergen–Christiania)
1850 Ole Bull grunnlegger Det Norske Theater (nå: Den Nationale Scene)
1851 Det bergenske Dampskibsselskab blir stiftet
1853, 1856 Byens første buekorps (Skuteviken, Dræggen) blir stiftet
1855 Storbrann i sentrum. Byen får vannforsyning fra Svartediket. Bergens Privatbank og Bergens Mek. Værksted grunnlegges
1856 Bergens Gassverk settes i drift (nedlagt 1985)
1865 Første offentlige park, Byparken, tas i bruk
1868 Norges første offentlige statue, av Wilhelm Frimann Koren Christie, avdukes
1877 Nygård, Møhlenpris, Sandviken og Kalfaret (Domkirkens og Korskirkens landsogn) blir innlemmet i byen
1882 Bergens Telefonkompagni starter sin virksomhet
1883 Jernbanen Bergen–Voss settes i drift
1897 Byen får sporvei

1900-tallet

Bergen bymuseum - «Gamle Bergen» av . CC BY NC SA 3.0
1900 Bergen Lysverker begynner å levere elektrisk kraft til husholdninger og bedrifter
1909 Bergensbanen (Bergen–Kristiania) åpnes. Den Nationale Scene flytter inn i nybygg på Engen
1915 Årstad herred innlemmes i byen
1916 Storbrann legger sentrum (350 hus) i aske
1918 Fløibanen åpner
1936 Norges Handelshøyskole starter sin virksomhet
1938 Bergen får veiforbindelse med Hardanger og landets øvrige veinett
1944
20. april Den store eksplosjonskatastrofen. Håkonshallen og Rosenkrantztårnet blir sterkt skadet. 102 nordmenn og 56 utlendinger (flest tyskere) blir drept, og cirka 4800 såret.
4. og 29. oktober Allierte bomberaid mot tysk ubåtbunker på Laksevåg gjør store ødeleggelser i byen. 212 drepte, derav 60 skolebarn
1948 Universitetet i Bergen åpner
1953 De første Festspillene blir arrangert
1955 Fyllingsdalen innlemmes i byen. Halvdelen av den gamle trehusbebyggelsen på Bryggen brenner. Bergen lufthavn Flesland åpnes
1956 Puddefjordsbroen åpnes
1972 Arna, Fana, Laksevåg og Åsane kommuner sammensluttes med Bergen. Samtidig opphører byens status som eget fylke
1986 Det opprettes en bomring for å finansiere veiutbyggingen
1992 TV 2 – med hovedsete i Bergen – starter sine sendinger. Askøybrua åpnes
1994 Nordhordlandsbrua åpnes
1997 Osterøybrua åpnes
2000 Bydelsreform; byparlamentarisme med sju bydeler og opprettelse av byråd. Bergen har status som europeisk kulturby
2010 Første etappe av bybanen, mellom sentrum og Nesttun, åpnes

Eksterne lenker

«Bergensbildet fra 1581» – Norgeshistorie.no

Litteratur

  • Bergen bys historie, 1979–1985, 4 bind, isbn 82-419-0190-9, Finn boken
  • Dahl, Willy: Fortellingen om Bergen, 2000, isbn 82-514-0550-5, Finn boken
  • Fana bygdebok, 1980-93, 4 bind
  • Fossen, Kjell: Laksevåg : Strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led, 1984–1991, 3 bind i 4 deler
  • Geelmuyden, Carl & Haakon Shetelig, red.: Bergen 1814–1914, 1914–1919, 3 bind. (Register, 1921)
  • Hartvedt, Gunnar Hagen & Norvall Skreien: Bergen byleksikon, 2. utgave, 2009, isbn 978-82-573-1761-4, Finn boken
  • Andersen, Randi: Arna bygdebok, 1999– ., 2 bind
  • Åsane bygdebok, utgitt av Åsane sogenemnd, 1975, isbn 82-7129-009-6, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg