nytelsesmiddel fremstilt fra frø av kaffetreet, Coffea arabica, eviggrønt tre i maurefamilien, viltvoksende i Afrika. Bladene er motsatte, tykke og blanke som laurbærblad; blomstene er hvite og velluktende, de blomstrer bare én dag. Frukten er egentlig en steinfrukt som minner om et kirsebær. Den er først grønn, så gyllenbrun og til slutt rød. Frukten inneholder to frø, kaffebønnene, som vender flatsidene mot hverandre. Det ville treet blir 10–12 m høyt; som dyrket holdes busken på 2–4 m for å lette innhøstingen. Kaffetreet formeres med frø og begynner å bære allerede i 3–4-årsalderen. De unge plantene må vernes mot altfor sterk direkte solvarme. Det gjør man ved å plante skyggetrær som skjæres ned når plantene begynner å bære frukt. Etter 20–30 år må plantene fornyes. I vår tid dyrkes kaffe overalt i tropene, mest i Brasil og Colombia. Man dyrker også C. liberica, C. robusta og C. stenophylla. Den siste er mer motstandsdyktig mot den farlige rustsoppen Hemileia vastatrix, som før holdt på å ødelegge kaffeplantasjene i Asia.
Fremstilling
Fruktene plukkes så modne som mulig og befris på to forskjellige måter for fruktkjøttet. Enten blir fruktene tørket i solen og deretter behandlet i særlige maskiner, eller man sender de ennå vannholdige frukter mellom to sylindrer som roterer under vann. Dernest vaskes fruktkjøttet bort med rennende vann. Frøene skilles fra skallet ved at man klemmer dem mellom roterende valser av tre. Bønnene blir først polert, så den såkalte sølvhinne fjernes, og deretter sortert. Bønnene har mange forskjellige farger. Vanligst er de grågule, men det forekommer også blåaktige, grønne, brune og gulaktige. Rå kaffe er nesten uten lukt, med litt stram smak. Kaffe inneholder 0,5–2,3 % koffein, 2 % trigonellin (C7H7O2N), og klorogensyre som dels er fri, dels bundet til koffeinkalium. Av andre innholdsstoffer kan nevnes kaffesyre, C9H8O4, kinasyre, sukker 10 %, olje 10–13 % og proteiner 3 %. Kaffe gir 4 % aske. Før bruk må kaffe rostes (brennes) ved oppheting til henimot 200 °C til fargen blir sjokoladebrun. Ved rostingen får kaffe sin særpregede aroma.
Produksjon
Verdensproduksjonen av råkaffe er ca. 7,7 mill. tonn årlig (2004). Brasil er verdens største kaffeprodusent. Norge importerte 2003 ca. 36 000 tonn. Forbruket av kaffe er større i de nordiske land enn i de andre land i Europa. I Norge er forbruket gjennomsnittlig knapt 10 kg per person per år.
Sorter
De forskjellige kaffesorter benevnes vanligvis etter produksjonslandet. Imidlertid stammer mokkakaffe nå mest fra Brasil og javakaffe også fra andre Sundaøyer. Av ekte mokka skjelner man mellom shortberry, longberry og etiopisk mokka, angivelig vokst på ville kaffetrær. Kaffe fra Indonesia sorteres etter fargen (blå, grønn, brun, gul).
Kaffe virker stimulerende på sentralnervesystemet. Overdreven bruk ytrer seg ved hurtig puls, hjertebanking og uro. Kaffe er et nytelsesmiddel, ikke næringsmiddel. Tidligere var det vanlig med kaffeerstatningerog -tilsetninger, f.eks. av rostet rug, bygg, malt og sikorirot. Koffeinfri kaffeer kaffe som er blitt behandlet med et organisk løsemiddel, oftest benzen, som løser ut koffeinet, men lar kaffens aromastoffer bli tilbake.
Historikk
Kaffe skal først ha vært brukt i Etiopia. På 1300-tallet ble kaffetreet innført i Arabia, der det ble dyrket i omegnen av Mokka. Omkr. 1550 ble det første «kaffehus» åpnet i Konstantinopel. Enda myndighetene forsøkte å hindre det, ble bruken av kaffe i det følgende århundre stadig mer vanlig i hele Europa. Det ble den gang antatt at det nye nytelsesmiddel ville redusere alkoholforbruket. Se kafé.
Produksjon 2004
| 1000 tonn | |
| Brasil | 2 455 |
| Vietnam | 810 |
| Indonesia | 702 |
| Colombia | 678 |
| Mexico | 311 |
| India | 275 |
| Guatemala | 222 |
| Etiopia | 220 |
| Uganda | 186 |
| Honduras | 178 |
| Peru | 175 |
| Verden | 7 720 |
Kilde: FAO