seil

«Salarøy» er en nordlandsbåt av typen fembøring, og har råseil.

Av /Tromsø Museum – Universitetsmuseet.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

En moderne, ketsjrigget seilbåt på lens, med mesan, storseil og spinnaker.

Lisens: CC-BY-SA-4.0

Noen hovedtyper av seil.

Av /Store norske leksikon ※.

Seil er en spesialformet duk festet på en oppreist båtmast som gir båten fremdrift ved hjelp av vinden. Mens eldre seil først og fremst gjorde at vinden skjøv båten fremover, er moderne seil utformet for å skape over- og undertrykk som trekker båten fremover, slik en flyvinge får et fly til å holde seg i luften ved hjelp av løft.

Seil er en del av et seilfartøys rigg; de andre delene av riggen er stående rigg og løpende rigg.

Ved siden av roing er det seil som har ført båter over hav og fjorder gjennom årtusener, og seil var det absolutt dominerende fremdriftsmiddelet i verden helt fram til dampmaskinen og forbrenningsmotoren ble vanlige på henholdsvis 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, særlig over lengre distanser.

Historikk

Den eldste kjente seiltypen er såkalte råseil, firkantede kluter festet til en stang kalt , som blant annet var vanlig på vikingskip, nordlandsbåter og jekter. Råseil var fremherskende opp til 1900-tallet, og ble laget av seilduk, som er kraftig, tettvevd stoff i bomull, hamp eller lin. Seilskutene utviklet seg fra middelalderen og kunne ha flere master og opptil 30 seil, de fleste råseil.

Frem til begynnelsen av 1900-tallet foregikk mesteparten av all handelstransport med seilskip, men i dag er de fleste seilskuter ivaretatt som skoleskip eller i privat eie. Ettersom vind er en naturlig fornybar ressurs forskes det på bruk av seil i samspill med eller i stedet for motor også i moderne sjøtransport. Men i dag er seilbåter hovedsaklig i bruk til sport og fritid. Seilbåter brukes ennå til fiske og transport mange steder i verden, særlig i utviklingsland, men da i all hovedsak med mindre båter.

Moderne seil

Det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl med fulle seil.

Moderne seil er enten spilt ut fra en mast eller festet til et stag og har forskjellig utforming og fasong, avhengig av bruk og vindforhold. Stoff av kunstfiber (særlig polyetylentereftalat/dacron) foretrekkes, og de mest avanserte seilbåtene har svært lette og spesialtilpassede seil av kostbare karbonfibre eller aramidfibre (kevlar).

Seil-konstruksjon

Små optimistjoller drives frem utelukkende ved hjelp av seil og vindkraft.
Optimistjoller
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Et seil forsterkes langs kantene med tau eller vaier, såkalte lik. Hjørnene blir særskilt forsterket, og her er det festet en malje, ofte kalt kaus eller løyert. Her huker man tauverk, altså fall og skjøter, som brukes til å heise, fire og regulere seilene etter vindretningen.

Hovedtyper rigg og seil

Skværseil og sneisegl er to hovedtyper av seil, der skværseilet normalt er stilt tverrskips, mens sneiseilet står langskips (altså, på snei). Større skip kan ha både skværseil og sneiseil, mens mindre båter har enten den ene eller den andre typen seil.

Skværseil

De fleste norske tradisjonsbåter har råseil. En variant av dette er lårseilet, som er et asymmetrisk råseil, og som var vanlig på norske bruksbåter. Svært få båter bygde i dag er råseilrigga, med unntak av kopier av tradisjonsfartøy.

Sneiseil

Enkelte moderne seilbåter har seil av Kevlar, siden dette materialet tåler stor belastning fra vinden uten å endre form, og seilet holder seg dermed optimalt uansett forhold.
Av .

Sneiseil, og da særlig bermudaseil, er nesten enerådende på lystfartøy i dag.

De viktigste sneiseilstypene (eldste først) er:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg