roing

Sommer-OL 2012

Steve Elliott. CC BY SA 2.0

Roing. Olaf Tufte i singlesculler under de olympiske leker i Athen 2004, hvor han vant. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Roing av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Roing, det å drive et fartøy frem med årer anlagt på relingen. Rosport er kapproing med lange og slanke spesialbåter, såkalte utriggere, med tolleganger for årene festet ytterst på stive rør som går ut fra relingen. Roerne sitter på et rullesete (sleide) som går på skinner, og benskyvet er like viktig for åretaket som armdraget. Det er båter for én, to, fire eller åtte roere, som sitter etter hverandre i båten. Roerne har én åre hver, i såkalte scullerbåter to årer hver. Tidligere også konkurranser for innriggerbåter med tolleganger på relingen. Disse er bredere, tyngre og stødigere enn utriggere og benyttes nå kun til tur- og treningsroing. Roing var opprinnelig en transportmetode for personer og varer, i nyere tid utviklet til en moderne konkurranseidrett i Storbritannia.

Roregattaer arrangeres på innsjøer eller kunstig oppbygde anlegg mest mulig skjermet for vind og strøm. Standarddistansen er 2000 m rett frem i delte baner med seks båter per heat. Vinnere i innledningsheatene går rett til semifinalene, de andre får en ny sjanse i såkalte oppsamlingsheat. De tre beste i hver semifinale går til A-finalen.

Konkurransebåter er laget av karbonfiber eller plaststoffer, tidligere av tre. Det er fri konstruksjon, men normalt er båtene ca. 60 cm brede på midten og fra ca. 8 til 20 m lange avhengig av klassen (se tabell). De har en liten finne under for å øke stabiliteten, samt et ror bakerst (unntatt scullerbåter). Årene har buede blad og er omtrent 3,8 m lange, ca. 3 m i scullerbåter. Båtene kan ha en styrmann (cox), som vanligvis sitter med fartsretningen bakerst i båten. Han formidler rotakten, som bestemmes av bakerste roer (stroke), til resten av laget, samt styrer båten og holder oversikt med konkurrentene. Minstevekt for styrmannen er 55 kg (kvinner 50 kg), eventuell forskjell kan opptil 10 kg utlignes med dødvekt i båten. I båter uten styrmann manøvreres roret med bena av bakerste roer.

Båtklasser er toer uten og med styrmann (benevnt 2- og 2+), firer uten og med styrmann (4- og 4+) og åtter med styrmann (8+). Scullerbåter finnes som singlesculler for én roer (1x), dobbeltsculler for to roere (2x) og dobbeltfirer for fire roere (4x, også kalt firersculler). Klassene deles videre i lettvekt og tungvekt etter roernes vekt. I lettvekt skal gjennomsnittsvekten ikke overstige 70 kg for menn og 57 kg for kvinner; i tillegg skal ingen roer veie mer enn henholdsvis 72,5 og 59 kg, som også er øvre vektgrenser i singlesculler lettvekt.

Kapproing er kjent allerede fra oldtiden i Athen. I middelalderen var det konkurranser med gondoler i Venezia, hvor man rodde stående. Her oppstod ordet regatta. På 1600-tallet startet berømte engelske rokonkurranser mellom yrkesroere, fiskere og fergemenn; mest kjent er Doggetts Coat and Badge Race, siden 1715 arrangert på elven Thames. Britiske internatskoler tok tidlig opp roing som amatøridrett, siden kom universitetene til. Fra 1829 har man hatt den kjente Oxford-Cambridge-regattaenog fra 1839 Henley-regattaen,også disse på Thames. I USA er berømte rokonkurranser mellom universitetene Yale og Harvard arrangert siden 1851. Roing spredte seg raskt til kontinentet, og spesialbygde kapproingsbåter kom i bruk. Det internasjonale roforbundet, Fédération Internationale des Sociétés d'Aviron (FISA), ble stiftet i 1892. Det har (per 2005) 120 medlemsland og hovedsete i Lausanne, Sveits.

Roing har vært olympisk idrett fra 1900 (kvinner 1976). I det første OL i Athen 1896 stod roing på programmet uten at konkurranser ble gjennomført. VM fra 1962 (kvinner 1974), siden 1974 arrangert alle år det ikke er OL. Lettvektklasser ble innført i VM 1974 (kvinner 1985) og i OL 1996. Verdenscup i singlesculler fra 1990 og for nasjonslag fra 1997. Åpent EM ble arrangert 1893–1973. I mesterskap kan hvert land stille kun én båt per klasse.

I Norge ble den første klubben, Fredrikstad Roklub, stiftet i 1877, og den første regatta ble holdt samme år. Norges Roforbund ble stiftet i 1900, og NM er arrangert fra 1901 (kvinner 1947). Forbundet har nesten 5000 medlemmer (per 2000). Det er riksanlegg for roing på Årungen i Frogn og Ås kommuner i Akershus. Norske roere har hevdet seg godt internasjonalt (se tabell).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.