Støping, formgivning ved størkning av flytende materiale i form. Størkningen skjer pga. avkjøling eller kjemiske reaksjoner. Metalliske materialer, termoplaster og glass stivner ved avkjøling, mens kjemisk herding skjer ved støping av f.eks. betong, gips og herdeplast.

Om metoder for støping av plast, se plast og glassfiberarmert plast.

Praktisk talt all støping av jern skjer i former av sand som er tilsatt bindemidler (kjernebindemiddel). Formen inneholder som regel også en sandkjerne som tilsvarer produktets hulrom. Formen ødelegges når støpegodset tas ut etter størkning.

Normalt fremstilles formen i delt formkasse over en modell av tre. Ved støping av mindre gjenstander i større serier benyttes skallforming. Hver formdel fremkommer når formmassen, bestående av en blanding av sand og varmherdende harpiks, spres over en varm metallmodell, som regel laget med såvel innløp som stigeløp. Etter herding skilles skallene fra modellene og limes sammen slik at de danner en komplett form. For å hindre utbuling senkes formen ned i en kasse med støttesand før smelten fylles i.

Presisjonsstøping med éngangsmodell av voks, à cire perdue, benyttes bl.a. til fremstilling av industriartikler med kompliserte former og med små måltoleranser.

Lettlegeringer og legeringer på basis av kobber, og lavtsmeltende metaller som sink, bly og tinn, støpes i permanente former (kokiller). Ved produksjon av større serier anvendes presstøping (sprøytestøping), der flytende metall trykkes inn i kokillen med et stempel eller med trykkluft. Metoden gir et produkt med små dimensjonsavvik.

For rotasjonssymmetriske artikler, f.eks. rør, benyttes sentrifugalstøping, der formen roterer slik at metallet slynges ut mot formveggen.

Støping av emner for videre bearbeiding er et ledd i fremstillingsprosessen for alle varm- eller kaldformede, metalliske produkter.

Man bruker former (kokiller) av støpejern eller stål, som enten gir en blokk (ingot) eller et kontinuerlig emne (strengstøping, se figur under stål). Ved strengstøping tilføres flytende metall gjennom en vannkjølt kokille, og det ferdigstøpte emne trekkes ut i samme takt gjennom et system av kjølevannsdyser anbrakt under kokillen. I prinsippet kan man på denne måten fremstille emner av ubegrenset lengde. Strengstøping gir emner for valsing og annen bearbeiding og brukes for stål, aluminium, kobber m.fl.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.